.jpg){kind=small}
Pål Kloster, administrerende direktør i Halvorsen TEC, mener det er et bomskudd uten like å elektrifisere offshoreinstallasjoner på sokkelen.
Han mener at å bruke mest mulig energieffektive turbinløsninger på sokkelen som kombikraft eller gassturbiner med dampinjeksjon er mer miljøvennlig.
Dette mener han vil gjøre det mulig å erstatte mer europeisk kullkraft med norsk vannkraft.
Spetalen: – Klimapolitikken i Norge er stort sett kun symbolpolitikk
Kombikraft
– Gassturbiner har fått et ufortjent dårlig rykte, mener Kloster, og viser til at det er en rekke løsninger som øker effektiviteten på turbinene.
Den beste løsningen mener Kloster er kombikraft. Kort fortalt er dette en kombinasjon av gassturbiner og dampturbiner. Overskuddsvarme fra gassturbinen brukes til å produsere damp, som igjen driver en dampturbin.
Offshore kombikraftverk kan gi en elektrisk virkningsgrad på hele 51,5 prosent. Dersom anlegget i tillegg dekker varmebehov, kan virkningsgraden bli mellom 60 og 80 prosent , ifølge Kloster.
Gasskraftverket på Kårstø har til sammenlikning en elektrisk virkningsgrad på 58 - 59 prosent, og er med dette blant de beste i verden.
Kombikraftverk er i drift både på Snorre B, Oseberg og Eldfisk. Slike kraftverk krever imidlertid mye plass og kan være vanskelige å få plass til på eksisterende installasjoner.
Les også: – Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden
Dampinjeksjon
En mindre plasskrevende løsning som også kan bidra til å redusere CO2-utslippene er dampinjeksjon i turbinen.
Teknologien med dampinjeksjon er hovedsakelig utviklet for å redusere utslippene av NOX, men kan også gi økt virkningsgrad på turbinen, og bidrar på den måten til å redusere CO2-utslipp.
Ved å blande vanndamp og gass før brennkammeret, reduseres temperaturen i turbinens brennkammer og det blir dannet mindre NOX under forbrenningen, samt at virkningsgraden øker.
Gassturbiner med dampinjeksjon har en elektrisk virkningsgrad på mellom 37 og 42,5 prosent, ifølge Kloster. Virkningsgraden er mellom 10 og 12 prosentpoeng høyere enn for en gassturbin uten denne teknologien, ifølge ham.
Trenger rent vann
En av de mest brukte turbinene på norsk sokkel, General Electrics LM2500, kommer med en egen variant med dampinjeksjon.
– Dampinjeksjon er ikke så bra som et rent kombikraftverk, men det er større muligheter for å installere løsningen på eksisterende anlegg. Ved å installere varmegjenvinningsteknologi, så kan man både få ut damp som kan injiseres i turbinen og som kan brukes til varmeformål, sier Kloster.
En av hovedutfordringene med dampinjeksjon er at man må produsere helt rent vann som skal brukes til prosessen.
Et slikt vannrenseanlegg ble montert på Troll C i forbindelse med et pilotprosjekt for vanninjeksjon i gassturbiner for å redusere NOX-utslipp.
Kloster mener dette viser at det er fullt mulig å installere slike vannrenseanlegg flere steder for å bruke dem i forbindelse med dampinjeksjon.
Les også: Statoil lovet Stortinget elektrifiserings-tall. Så gjorde de helomvending
– Glemmer varmebehov
Halvorsen TEC leverer blant annet varmegjenvinningsanlegg for gassturbiner, og Kloster sier han er fullstendig klar over at det kan oppfattes som om han gråter for sin syke mor. Men han ønsker å komme med motargumenter i elektrifiseringsdebatten.
Han mener forkjemperne for elektrifisering har funnet frem virkningsgrad som kun beskriver de aller eldste og dårligste turbinene på norsk sokkel.
Han mener også at forkjemperne for elektrifisering glemmer at på flere plattformer dreier mye av energibehovet seg om varme, og at ved å utnytte spillvarmen fra kraftgenerering, så øker virkningsgraden dramatisk.
– Det verste er hvis noen mener at man skal bruke elektrisk kraft til å produsere varme offshore, slik det til tider har fremgått i debatten. De fleste med kunnskaper om god energiforvaltning vil finne det meget betenkelig, sier han.
– Betenkelig
Kloster mener elektrisering vil ha en langt svakere miljøeffekt enn å erstatte kullkraft med fornybar kraft.
– Elektrifisering er svært betenkelig miljøpolitikk. Strømmen kan istedenfor gå til Tyskland og erstatte kullkraft, mener han.
Han mener også at elektrifiseringsforkjemperne glemmer energitapet i overføringsprosessen og i selve overføringskabelen.
– Du må regne med 5-7 prosent tap i strømoverføringen. Du koker vann rett og slett, sier han.
Les også:
Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år
«Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»
