Elverum: Første juli tar de ansatte over legemiddelfabrikken til Takeda Nycomed i Elverum. Målet er å holde liv i fabrikk, arbeidsplasser og kompetanse, etter at japanske Takeda Nycomed flytter produksjonen til Polen og Tyskland.
Det første året skal bedriften holdes i live ved å produsere flytende legemidler og næringsmidler på oppdrag for tre-fire tidligere kunder.
På lengre sikt ser de for seg at fabrikken på Elverum kan bli et senter for medisinsk industrialisering, som hjelper Norge å bygge en ny helseindustri.
– Det som skjer nå er skapt av lokalmiljøet og de ansatte. Det er en fascinerende historie.
Leif Rune Skymoen, daglig leder i Curida AS, står utenfor Takeda Nycomeds legemiddelfabrikk i Elverum. Utenfor hjørnesteinsbedriften som inntil i fjor var Elverums største, private arbeidsplass, er det bare å velge og vrake blant ledige parkeringsplasser.
Siden i fjor sommer har de snaut 200 ansatte gradvis blitt færre. Til påske sluttet et førtitalls ansatte. Til 1. mai litt flere.
Les også:Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå
Ansatte sikrer egenkapital
– Det er blitt tomt i kantina. Og det er veldig stille her. Men stemningen er egentlig ganske god, det er mye galgenhumor. Men når slutten av måneden nærmer seg og du vet mange skal slutte, da er det mye sorg, forteller Tove Guttorm Rangmel, nestleder i NITOs bedriftsgruppe.
Når Takeda Nycomed takker for seg vil det være rundt 50 ansatte igjen i de 11.000 kvadratmeter store fabrikklokalene.
Fra 1. juli heter fabrikken Curida og skal drives videre blant annet ved hjelp av 3,6 millioner kroner i egenkapital, skutt inn av 122 aksjonærer hvorav 107 er nåværende og tidligere ansatte.
I øyeblikket er ledelsen i sluttforhandlinger med tre-fire potensielle kunder, som skal sikre driften de første 1-2 årene.
– Utgangspunktet var ingenting. Alt skulle legges ned. Var det ikke for initiativet som ble tatt den gang og det enorme arbeidet som er lagt ned etterpå, ville vi ikke vært i stand til å forhandle om de kontraktene vi gjør nå, sier Skymoen.
#norgeetteroljen: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Etterlater halvparten
De japanske eierne etterlater seg omtrent halvparten av produksjonsutstyret i fabrikken. Et nær intakt laboratorium. To nesten hele produksjonslinjer for nesespray.
– Vi har kapasitet til å produsere 20 millioner nesesprayflasker i året. Minst, sier leder for farmasøytisk produksjon i Takeda Nycomed, John B. Fredrikson.
.png){kind=logo}
Produksjonssjefen viser fram en gigantisk ståflaske, et anlegg for flytende emulsjoner, som lager alt fra flytende vitamintilskudd til hostesaft.
– Denne her fungerer ved hjelp av et kraftig vakuum som kan dra eksempelvis inn 50 kilo pulver og på et øyeblikk løse det opp i en strøm av væske, sier Fredrikson.
Den viktigste produksjonslinjen er likevel den prisbelønte Blow-fill-seal-teknologien (BFS), en produksjonslinje som tar inn plastgranulat, smelter den på høy temperatur, former ampuller og fyller dem med for eksempel sterilt saltvann eller øyedråper i en skjermet, lukket prosess.
Opprinnelig skulle Takeda Nycomed ta med seg BFS-utstyret, men ombestemte seg. Teknologien sikrer enda flere arbeidsplasser, og blir vesentlig når Curida skal produsere flytende legemidler på oppdrag for utenlandske produsenter.
– BFS-prosessen gjør at vi kan levere et sterilt og antiseptisk produkt uten å varmebehandle eller sterilisere det. Prosessen krever kompetanse som bygges over lang tid og krever bruk av erfarne øyne, nese og ører. Vi har 40 års erfaring med prosessen. Den kompetansen viderefører vi gudskjelov nå, sier Fredrikson.
Jakten på kreftkuren:Jakten på kreftkuren: Her er norske forskere helt i front
Utnytter kreftkompetanse
Det har versert en rekke planer for hva Curida skulle leve av. Alt fra helsetester og avlsrelaterte tjenester for hunder, landbasert fiskeoppdrett og fôrproduksjon for fisk.
Disse planene er lagt på is. Men Skymoen vil at Curida skal bli noe langt mer enn en bedrift som produserer flytende lege- og næringsmidler for andre.
– Norge bruker rundt åtte milliarder kroner i året på helseforskning. Det er mer enn på noe annet fagfelt. Satsingen har ført til forskningsmiljø i verdensklasse, en nobelpris i hjerneforskning og kreftforskning som er svært langt framme. Men Norge har ikke vært flinke til er å skape arbeidsplasser og skatteinntekter som følge av forskningsaktiviteten, sier Skymoen.
#norgeetteroljen: Er det dette vi skal tjene milliardene våre på i fremtiden?
Frir til oppstartsbedrifter
I august åpner Oslo Cancer Cluster Innovation Park. Der skal blant annet Radiumhospitalet, Det norske kreftregisteret, enhetene for patologi og bioinformatikk ved Oslo Universitetssykehus, Ullern videregående skole og en rekke bioteknologibedrifter dele husrom.
Det er ikke tilfeldig at Curida-ledelsen flytter inn i de samme lokalene.
Curida vil bli en aktør innen medisinsk industri-innovasjon og tilby produksjonskapasitet til oppstartsbedrifter under Oslo Cancer Cluster, som trenger å teste og produsere nye medisiner.
– Det blir stadig færre produksjonsmiljøer for legemidler i Norge. Samtidig jobber mange lovende selskaper som Lytix Biopharma, Targovax og Vacibody, med ulike kreftmedisiner. Skal oppstartsselskaper lykkes ute i verden må Norge ha alt fra småskala produksjonskapasitet til klinisk utprøving og storskalaproduksjon. Klarer vi å beholde kompetansen på Elverum øker sjansene for at noen oppstartsselskaper lykkes og at nye arbeidsplasser blir skapt, mener Skymoen.
Norsk gjennombruddNorsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Globalt potensiale
Curida-sjefen mener det er lite fruktbart å snakke om hvilken norsk industri som skal erstatte Norges inntekter etter oljen. Mange ulike næringer må stimuleres og leve side om side med en oljeindustri som gradvis trapper ned.
– Det er ikke mulig å finne en næring som kan bli like stor. Men Norge har forutsetninger for å lykkes innen helseindustri som følge av sterk forskningssatsing og for eksempel som følge av hvordan helsevesenet vårt er organisert, sier Skymoen.
– Hver person har sitt eget personnummer. Alt vi har foretatt oss gjennom livet kan forskes på. Klarer vi å kapitalisere på disse forutsetningene og fortsette veksten, er helseindustrien et stort internasjonalt marked som kan gi Norge enorme verdier, sier Skymoen.
#norgeetteroljen: Her bruker de 3D-printer for å lage titankomponenter til flyindustrien
Medisinmangel
Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) legger ned sin vaksineproduksjon i 2017. Curida er med og kjemper om å få overta utstyr og vaksineproduksjon når det skjer.
– Ved å bevare kompetanse og utstyr kan Curida fungere som et sikkerhetsnett for vaksineproduksjon ved epidemier og pandemier. Vi vet også at mangelsituasjoner for medisiner øker. Det er bare kort tid siden det var knapphet på morfin til sykehusoperasjoner, sier Skymoen.
Curida starter med mål om 50 millioner i omsetning det første driftsåret. Målet er å øke summen til 100 mill i 2017. Det inkluderer behov for flere ansatte enn de 50 som blir værende nå.
#norgeetteroljen: Lager intelligent vaksine de håper kan kurere kreft
– Helt rått
De ansatte eier 86 prosent av aksjene i den nye bedriften. Noen har skutt inn 15.000 kroner, noen 30.000. Noen 60.000.
– Det er overraskende mange ansatte som har kjøpt aksjer her. Her er det entusiasme og hårete mål, du har følelsen av å kunne være med på noen stort. Det er helt rått. Dette kan bli flaggskipet i norsk legemiddelindustri, som kanskje kan føre til enda større ting, sier Rangmel, nestleder i NITOs bedriftsgruppe.
– Hva er drømmeproduktet?
– Jeg er bioteknolog, så det er helt klart stamceller. Og ikke minst å få vaksineproduksjonen som Folkehelseinstituttet legger ned, sier Rangmel.
#norgeetteroljen: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
