Eivind Reiten skal i slutten av april legge fram en rapport for regjeringen om hvordan strømnettet kan organiseres bedre.
Til Teknisk Ukeblad svarer han slik på spørsmålet om det bør bli færre nettselskaper i Norge.
– Man bør prøve å få til færre grenseflater, slik at det ikke blir så mange uavhengige beslutningstakere som skal avgjøre hvorvidt investeringer som henger sammen med hverandre skal gjennomføres.
– Og da er det naturlig å tenke på at det er antall selskaper også blir færre. Jeg tror alle innser at det kommer det til å bli. Men det kompliserte er veien dit. Det kan hende vi må se på andre virkemidler som forsteker den koordineringen nå når vi skal investere så mye som vi skal.
Les også: Maktkamp i kraftbransjen
Mer makt til de store
– Hvordan skal man få det du kaller færre grenseflater?
– Et av temaene som diskuteres er om noen selskaper må få en litt sterkere hånd med naturlige kraftregioner.
– Altså større distribusjonssystemoperatører (DSOer)?
– Ja.
– Er det behov for sterkere DSOer i Norge?
– Mye tyder på at vi trenger en noe sterkere samordning av en del beslutninger knyttet til nye investeringer enn det dagens kraftsystemutredninger gir. Det som er vanskelig er å finne måten å gjøre det på som ikke griper inn i eierne av nettet på en slik måte at det ikke fungerer. Det er den balansen vi forsøker å arbeide med, sa Reiten.
Les også: Uklare signaler til vindkraftbransjen: – Vindkraft-utbyggere får likevel sertifikater i 2020
Antall ikke viktigst
På Energi Norges vinterkonferanse i Berlin torsdag ga han smakebiter på hva kraftbransjen har i vente fra det såkalte Reiten-utvalget som skal legge fram sitt arbeid om en måned.
På konferansen understreket han at arbeidsgruppen ikke er opptatt av antall nettselskaper i og for seg.
– Vi er opptatt av at det er for mange grenseflater og for mange beslutningstakere totalt sett involvert i beslutninger. Da ser man i for liten grad helheten når man tar beslutningen. Vi har kraftsystemutredninger som skal råde bot på en god del av dette, men det er i liten grad en hjelp til koordinerte beslutninger.
Les også: Denne strømkabelen var nede i 103 dager siste halvår i fjor
Sammensatt bilde
Men han understreker at bildet ikke er entydig.
– Det er store effektive verk, men altså ikke slik at smått er et problem og stort er løsningen. Vi har mange små verk som ut fra objektive effektivitets- og produktivitetshensyn er imponerende gode. Og så har vi en del små verk som er veldig dårlige også. Men bildet er ganske sammensatt når vi analyserer de 148 nettselskapene som har inntektsramme, sa Reiten.
Han understreket at man må ta utgangspunkt i dagens nettstruktur.
– Vi kan ikke distansere oss fra det som allerede er der. Vi må ta utgangspunkt i topografien og geografien i landet og ikke drømme oss bort om at vi har en annen topografi. Det peker i retning av at en endring må skje gradvis, men det kan tenkes at det tåles et par omdreininger til på den skruen.
Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem
Med grov øks
Samtidig understreket han at nettselskapene har fått tildelt konsesjoner for sin drift.
– Man kan ikke bare spasere inn der og si at jeg ikke liker det jeg ser, så nå må vi gjøre noen totale endringer til i morgen ettermiddag. Her er det selskaper som har påtatt seg forpliktelser på basis av disse konsesjonene. Man kan ikke gå på disse bare med grov øks istedenfor en litt finere kniv. Vi har heldigvis ikke et samfunn hvor vi bare kan nulle ut de rettighetene, sa Reiten.
Han varslet også at rapporten kommer til å ta hensyn til kravene fra kravene i EUs energimarkedspakker.
– Det er klart det ligger som en ramme. Rådene vi kommer til å gi, vil nok ikke være særlig mye i konflikt med det som ligger der. Vi sjekker av hele tiden for å se at det det ikke danser helt fridans på utsiden av rammene som Brussel er i ferd med å gi og har gitt, sa Reiten.
Les også: – Fikk 60 kroner timen for å jobbe på Statnett-linje
Sammenblanding
Nøytralitet blir et viktig spørsmål.
– Jeg tror vi som gruppe opplever sammenblandingen, eller samlivet, mellom den konkurranseutsatte virksomheten og monopolvirksomheten som et større problem enn det jeg får inntrykk av at bransjen gjør. Det er mulighet for kryssubsidiering der den konkurranseutsatte virksomheten, som kraftproduksjon og bredbånd kan lene seg litt vel mye på nettvirksomhet som altså er et rent monopol.
Han mente også at det i en del selskaper er vanskelig å se hva som faktisk er reelle inntekter og utgifter knytet til nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet.
– Det er et påfallende trekk at det ser ut til å være ganske greit å være en del av en stor familie som har monopolvirksomhet i seg, sa Reiten.
Les også: Kan kutte strømmen før brannen oppstår
Ikke sort-hvitt
Men han understreket også på den annen side at det er en del åpenbare fordeler med at nett- og kraftproduksjon henger sammen i ett og samme selskap.
– Det er integrasjonsgevinster som samfunnet nyter godt av på grunn av økt effektivitet, for eksempel innen beredskap og løpende drift, uavhengig av at det er elementer av blanding av kortene. Så dette er ikke sort-hvitt. Men jeg tror vi gjør klokt i å erkjenne at det er noen utfordringer i dette som gjør at vi i arbeidet vil drøfte tiltak for å se om vi kan komme lenger på denne veien, sa han.
– Hvis vi i sum fikk enda klarere skiller mellom nettvirksomheten og øvrig virksomhet, ville det bidra til en videre strukturrasjonalisering, sa Reiten.
Robust eierskap
Energiminister Tord Lien (Frp) holdt også innlegg på konferansen. Men han ville ikke gi noen inngående kommentar til Reitens innlegg.
– Jeg har sagt at det er et mål å bidra til et mer robust eierskap i sektoren. Hvordan vi skal gå fram med det, mener jeg det er best å vente med å si noe om til rapporten er lagt fram, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også:
– For sent å bygge kabler til Tyskland
Energibransjen samler IT-hoder til 26 timer maratonutvikling
