Shtokman-feltet i Barentshavet er verdens største påviste gassfelt til havs og ble funnet så tidlig som i 1988.
Over 25 år etter er det fremdeles ikke noe mer enn et funn. Flere løsninger har blitt vurdert, men gassen ligger fremdeles uberørt. Statoil hadde tidligere en eierandel på 24 prosent i Shtokman Development AG, som er ansvarlig for fase én i utbyggingen av feltet.
I 2012 solgte det norske selskapet alle sine aksjer i prosjektet på grunn av høye kostnader. Franske Total prøver også å kvitte seg med sin eierandel på 25 prosent.
Dermed kan den russiske oljegiganten Gazprom bli sittende alene med eierskapet i gassfeltet.
Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner
Lite sannsynlig
Seniorforsker og assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens institutt i Oslo tror ikke prosjektet lar seg gjennomføre i overskuelig fremtid.
– Statoil og Total gikk inn i dette prosjektet med åpne øyne, selv om det var mange som mente at prosjektet var designet på en måte som ikke var særlig attraktiv for utenlandske investorer. Jeg betrakter det som lite sannsynlig at det blir realisert. Uansett hvordan man snur og vender på det er dette et dyrt prosjekt, sier han.
Kan vurdere retur
På vårparten i fjor skrev Teknisk Ukeblad at Statoil vurderte å gå inn i prosjektet igjen, forutsatt at det ble satset på en ny teknologisk løsning.
Det standpunktet gjentar selskapet nå.
– Vi vil vurdere å gå inn i Shtokman-prosjektet på nytt, dersom det skulle bli aktuelt i fremtiden. Det forutsetter blant annet endringer i rammebetingelsene som gjør prosjektene kommersielt gjennomførbare. Vi opprettholder den gode relasjonen vi har til Gazprom, men for tiden er det andre prosjekter vi fokuserer på i Russland, sier pressetalsmann Knut Rostad.
Les også: Her river klatrerne eksosrør på 60 tonn
Vil ikke kommentere
Teknisk Ukeblad har også vært i kontakt med Gazprom, som nå i realiteten bestemmer hva som skal skje videre i prosjektet.
Beskjeden fra kommunikasjonsavdelingen er at selskapet takker for interessen, men at de ikke vil kommentere prosjektet.
Bakgrunnen er at det er en hel rekke barrierer som må forseres om man skal få ut gassen. For det første er det ikke infrastruktur i området.
Feltet ligger også over 500 kilometer fra land, noe som gjør det vanskelig å komme til med helikopter. Temperaturen veksler fra 50 minusgrader til 33 plussgrader, noe som setter høye krav til utstyret.
.png){kind=logo}
Isberg på opptil fire tonn gjør det heller ikke utrygt å være der. Mørke, polare lavtrykk, dårlig vær og høye bølger er andre ting som gjør prosjektet komplisert.
Les også: – Norge og Nordsjøen har blitt mindre attraktivt for investeringer
Flytende LNG
Ett av alternativene som har blitt nevnt er flytende LNG-fabrikker, lignende det Shell holder på å bygge nå.
Dette gigantiske skipet er 500 meter langt og skal brukes utenfor kysten av Australia. FLNG er praktisk talt å lage en komplett LNG-fabrikk lik den som står på Melkøya, bare større, og plassere den direkte over feltet.
Her skal gassen utvinnes, prosesseres, nedkjøles til flytende form og lastes over i LNG-tankere.
Les også: Shell bygger mega-LNG-anlegg
Flere fordeler, men vanskelig
Fordelen med et slikt anlegg er at det både har mindre ledetid enn lange rørledninger og massive landanlegg. I tillegg kan det flyttes til andre gassfelt eller regioner.
Det er likevel store tekniske utfordringer knyttet til teknologien, spesielt i værharde strøk som Barentshavet.
Seniorforsker Moe ved Fridtjof Nansens institutt mener det må gjøres fundamentale endringer om prosjektet skal ha en mulighet for å bli realisert.
– Hvis det skal ha en mulighet for å bli realisert må det organiseres på en helt annen måte. Formen på prosjektet var slik at det var delt opp i tre faser, og det er ikke akkurat kostnadseffektivt. Prosjektet må omdefineres og bygges opp i én fase. Faktum er også at gassmarkedet har forandret seg svært mye i løpet av disse årene. Derfor er det veldig lite sannsynlig at det blir realisert i overskuelig framtid, sier han.
Les også:
Her river klatrerne eksosrør på 60 tonn
På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100
