Hvaler: I 2001 var sivilingeniør i elektronikk Rolf Gjelsvik med på å etablere suksessbedriften Projectiondesign i Fredrikstad sammen med tre andre.
Selskapet tok av med stor fart, og framtiden så lys ut.
Varsel
Året etter merket Gjelsvik de første tegnene til at noe var galt med helsa.
Han fikk plager i form av smerter i kroppen, øresus, kvalme, søvnløshet, stikking i huden – og andre ting verken han eller legene kunne forklare.
Plagene kom og gikk, men etter hvert registrerte Gjelsvik et slags mønster i det hele. Han var dårlig etter hver arbeidsdag, og bedre i løpet av natten.
En dag jobbet han bare med tegninger – helt uten PC og måleutstyr – og følte seg mye bedre.
Fant en sammenheng
Sommeren 2005 la han til slutt to og to sammen: Han, av alle, som hadde gjort elektronikken til sitt livsverk, var blitt overfølsom for elektromagnetiske felt.
– Jeg visste ingen ting om dette før jeg skjønte hva plagene mine kom av. Nå begynner jeg å få en viss oversikt over hva jeg tåler og ikke tåler, sier Gjelsvik i dag.
Dessverre er det ikke mye kunnskap å hente i lærebøkene på dette området, forteller han.
– El-overfølsomhet er en sjelden lidelse. Så vidt vi vet, er det bare noen hundre som er rammet her i landet. Dessuten er det et ganske nytt fenomen. Det er først de siste par tiårene at eksponeringen for elektromagnetiske felt, em-felt, har økt så kraftig, sier han.
Les også:
Trådløs el-allergifrykt
Må isolere seg
Vi møter ham i hjemmet hans på Hvaler utenfor Fredrikstad. Der bor han sammen med familien og lever ganske isolert fra omverdenen.
– Jeg kan ikke dra til byen. Der er det altfor tett med mobiltelefoner, sendere og andre installasjoner omgitt av elektromagnetiske felt. Dessuten reagerer jeg på tenningen i biler. Heldigvis er det ikke så ille når jeg kjører i bilen vår med dieselmotor, men jeg må holde så lavt turtall som mulig. Men det var trist å måtte selge båten. Nærfeltet fra motoren ble for sterkt, sier han.
Gjelsvik skjønner godt at mange synes dette er en underlig lidelse, og at de er skeptiske til det.
– Jeg ser jo at mange har vanskelig for å tro det jeg sier. Det kan jeg forstå, selv om det er vanskelig å bli mistrodd, sier han.
Eget design
Fra han skjønte hva som utløste plagene, har Gjelsvik prøvd å gjøre noe for å bedre sin egen situasjon og leve et så normalt liv som mulig.
I tillegg til å fjerne alt som skaper em-felter i huset, har han brukt sin egen kunnskap til å bygge en mest mulig moderne tilværelse – så fri for em-felt som mulig.
– Målet mitt er selvfølgelig å kunne begynne å jobbe igjen, selv om jeg innser at det kan være vanskelig, sier han.
Han vet at om han skal kunne fungere i arbeidslivet, er han avhengig av PC. Problemet er at en slik er omgitt av et ganske kraftig nærfelt.
– Det jeg har gjort her hjemme, er å skifte ut kraftforsyningene i skjermen og bygge alt inn i en metallkasse som står et stykke unna der jeg sitter. Skjermen er også montert inne i en metallkasse med et strålingsdempende glass. I tillegg har jeg byttet ut lysstoffrørene i baklyset med lysdioder, forklarer han.
Uløste problemer
De hjemmelagede løsningene gjør at Gjelsvik kan arbeide en times tid, men den lille strålingen fra mus og tastatur er fremdeles et problem han ikke har greid å løse – ennå.
– Til nå har jeg konsentrert meg mest om magnetfelter, men jeg vet ikke hvor stor innflytelse de elektriske feltene har, sier han.
Gjelsvik har god tid til å studere teoriene rundt em-felt, og pløyer seg gjennom store lass med faglitteratur. Han vil fortsette å utvikle utstyr som gjør tilværelsen så normal som mulig.
– Problemet i mitt tilfelle, er at jeg ikke kan bruke vanlig måleutstyr. Det trenger jeg i min profesjon. Jeg har bygget om et par instrumenter slik at de ikke stråler så mye, men at jeg samtidig kan bruke dem til å måle feltene jeg blir utsatt for, forteller han.
Må finne kuren selv
Gjelsvik viser til at noen studier av el-allergi han kjenner til, viser sammenheng med eksponering – andre ikke. Det som ser ut til å være akseptert, er at em-felt kan påvirke celler, selv om skeptikere påstår at cellepåvirkning ikke beviser helsefare.
– Jeg synes ikke det er et godt argument. Det sannsynliggjør en mulig helsefare, og burde vært forsket mer på. Det jeg kan konstatere, er at det ikke finnes medisin mot lidelsen, sier han.
Avholdenhet
Den eneste kuren som finnes i dag, er å holde seg unna em-feltene.
– Jeg har vært hos leger, men de vet ikke mer enn meg om dette. Hos NAV er de forståelsesfulle, og jeg er på attføring. Men de vet selvfølgelig like lite som alle andre om denne typen overfølsomhet. Hvis jeg skal komme meg tilbake til arbeidslivet, må jeg nok gjøre det meste av jobben selv, sier han nøkternt. og legger til:
– Ved en skjebnens ironi er jeg i hvert fall utdannet til å forstå det fagfeltet som rammer meg så fysisk, sier Gjelsvik.
Kommer og går
Plagene som rammer Gjelsvik slår ut på mange ulike måter. De kan være kraftige, men aldri intenst smertefulle.
Problemet er at de varer i lang tid, og at han aldri vet hvor lang tid det tar før han blir bedre. Det kan ta alt fra dager til måneder.
Stranda lokket
I fjor følte han seg bra i flere måneder, og prøvde å arbeide på halv tid.
Så falt han for fristelsen til å bli med barna på stranda ikke langt fra huset. Det straffet seg voldsomt.
Der ble han truffet av bølgene fra radarstasjonen som overvåker innseilingen til Fredrikstad. Resultatet ble et halvt år med smerter og andre plager.
– Jeg reagerer både på nærfelt, fra lysarmaturer, PC-er og TV-er – og fjernfelt, fra radarer og mobilmaster. Her jeg bor inne i skogen, er jeg rimelig beskyttet mot fjernfeltene. Og jeg har så godt det lar seg gjøre prøvd å eliminere de nære, forteller han.
Verre med høy frekvens
Tendensen er at det blir verre når frekvensen på feltet øker, forteller han.
– Sparepærer gjør meg dårlig, mens vanlige glødelamper går greit. Den gamle rør-TV-en reagerte jeg kraftig på, men nå har jeg kjøpt en stor 52-tommer og sitter veldig langt unna. Det går bedre – men jeg har vært dårlig en god stund nå, så jeg unngår å se på TV, sier han.
Selv om Gjelsvik kan gjøre huset ganske strålingssikkert, kan han ikke flykte fra fjernfeltene.
– Her ute hvor jeg bor, måler jeg summen av felter på mellom 1 og 2 µW/m 2 i frekvensområdet over 800 MHz. Det ser ut til å gå greit, sier elektroingeniøren.
Kan bli vanligere
Gjelsvik har mange ganger lurt på hvorfor akkurat han er rammet.
– Jeg har selvfølgelig ikke noe svar på det, men som elektronikkingeniør siden 1985 har jeg nok vært mer eksponert enn folk flest. Det, i kombinasjon med en disposisjon, har nok vært med på å utløse plagene. Spørsmålet er hvordan dette kommer til å endre seg i framtiden, sier Gjelsvik.
Han tror at mange sliter med plager de ikke kan forklare, og som kommer av dette.
– I dag er jo det store flertallet eksponert for em-felt 24 timer i døgnet, sier han.
