Med all praten om hurtiglading er det fort gjort å glemme hva elbilen virkelig er god på.
De siste to–tre årene har staten kun støttet utbygging av hurtigladere.
I bunn ligger en ambisjon om at elbilen skal få hjelp til å konkurrere med dagens diesel- og bensinbiler på alle områder. Inkludert i rollen som transportmiddel over lange distanser mellom regioner og landsdeler.
– De færreste kjører vanvittig langt og mye. Kanskje er det slik at vi bør konkludere med at elbil foreløpig ikke er noe for dem, sier Snorre Sletvold, leder i Norsk elbilforening.
Utopi
Slik tenker imidlertid ikke Transnova, som på oppdrag fra Samferdselsdepartementet er i ferd med å utarbeide en ny nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladeinfrastruktur.
Ett av budskapene som Transnova har mottatt fra flere i høringsprosessen, er at det må bli større fokus på normallading.
– En overdreven forventning om at flertallet av dagens elbiler kan dekke nær alle transportbehov, bare det finnes nok hurtigladere, må vi ta inn over oss at foreløpig er en utopi. Hurtiglading har i dag et kapasitetsproblem, ikke minst vinterstid, påpeker elbilforeningen.
For det er hurtigladere som har fått størst oppmerksomhet i statens ladeinfrastruktursatsing.
Mens Transnova i 2009 og 2010 ga støtte også til normallading, har organet de siste årene kun fokusert på hurtiglading.
– Skulle alle bare ladet hjemme, ville elbilens mobilitet blitt begrenset. Hensikten med hurtigladere er å bidra til at elbilene kan bli mer enn bykjøretøy og erstatte fossilbiler langs korridorer mellom byene og her motvirke rekkeviddeangst, sa transnovarådgiver Asbjørn Johnsen på et seminar om ladeinfrastruktur 18. april.
Les også: Elbilsjef går imot laderutbygging i Oslo
Mangel på TN-nett
Det er ikke lenge siden det var flere ladepunkter enn det var elbiler i Norge. Slik er det ikke lenger – elbilsalget har økt langt mer enn utbyggingsfarten.
Der antall elbiler er tredoblet på to år, har antall ladepunkter i samme periode kun økt med 40 prosent.
Rundt 12.000 elbiler deler nå på rundt 4.000 ladepunkter. Til sammenligning er EU-kommisjonens direktivforslag at det skal være to ladepunkter per elbil i 2020.
Per i dag er det cirka 60 hurtigladepunkter på plass i Norge og ytterligere 70 er underveis.
Typisk normallading er 3,6 kW, mens hurtiglading er med effekter over 43 kW.
På seminaret understreket Transnova at de ser behovet for å oppgradere normalladeinfrastrukturen. Da snakker vi om ladeløsningen «mode 3 type 2» AC. EU definerer dette som normallading helt opp i 22 kW ladeeffekt, altså 400V 32A trefas.
Her dukker det imidlertid opp noen ekstra utfordringer knyttet til det norske strømnettet.
Les også: Om tre år skal du kunne kjøre elektrisk gjennom hele landet
Nettproblemer
Rune Langeteig, direktør for samferdsel i Proxll, forklarte det slik:
Type 2-kontakten er designet for TN-nett og kan ikke tilby trefaselading når den er tilkoblet IT-nett som representerer to tredeler av nettet i Norge.
Enfaselading kan fungere ved å koble 1-fase 230V mellom nøytral og en av de tre fasepolene på kontakten, men to kontakter vil da være strømløse.
Biler som skal lade med 1-fase, må selv sørge for at de har kabel som gjør at man «treffer» den strømførende kontakten og ikke en av de strømløse.
En del ladeutstyr gjør sikkerhetssjekk ved å måle motstand mellom jord og nøytral på type 2-kontakten.
Tilknytning til IT-nett vil i så fall kunne gi feilmelding fordi målingen i realiteten skjer mellom jord og en av fasene med 230V der motstanden ideelt sett er høy.
Les også: Lager ladere for norsk klima
Festbremser
Sletvold understreker at elbilforeningen langt fra er motstandere av hurtigladere. Men de må ha basis i der elbilen er i dag, som et sikkerhetsnett eller for krisestrøm og basert på regionale behov.
Så får heller overlappende hurtigladere gi muligheter for langturer.
Samtidig er det et poeng at elbiler står parkert mesteparten av døgnet og at også normallading gir inntil to mil rekkevidde i timen.
– Enkelte ser kanskje på oss som festbremser, men her handler det om å stille spørsmål om hva som er teknisk mulig. Og dessuten hvor man ser elbilen i samfunnet og hvilket transportbehov man søker å løse med elbil, sier Sletvold.
Også bilindustrien selv, med noen få unntak, ser på elbilen som et nærmiljøkjøretøy og potensiell løsning på trengsel- og forurensningsproblemer i byene. Derfor de relativt små batteripakkene.
Elbilforeningen framhever at å bruke elbil gir gevinst når det gjelder energieffektivitet, lokale utslipp, støy og med en klimagevinst på toppen.
Derfor mener de at det er viktigst å sørge for at de 25 prosent av befolkningen som i dag ikke har lademulighet hjemme også kan bruke elbil.
Les også:
Så mye skatt kan du spare med firmaelbil
