- Det norske distribusjonsnettet er bekymringsfullt svakt, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud på Energi Norges vinterkonferanse i Stockholm torsdag.
Sanderud viste til en kartlegging Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomført, som indikerer at det står dårlig til med det lavspente distribusjonsnettet i Norge.
Svakt nett øker risikoen for at nye elektriske apparater skaper spenningsproblemer, som flimmer, spenningssprang, usymmetri eller såkalte overharmoniske spenninger, advarer NVE i kartleggingsnotatet, som Teknisk Ukeblad har sett.
Apparater som kan skape problemer i det svake nettet er elbiler, induksjonskomfyrer, gjennomstrømnings-vannvarmere og direktestartende motorer for varmepumper.
Halvparten strøk
I kartleggingen ba NVE 34 nettselskaper om å sende inn data, og fikk positivt svar fra 17 små og halvstore nettselskap. Disse utgjør om lag 30 prosent av tilknytningspunktene totalt i Norge.
Kartleggingen viste at cirka 50 prosent av tilknytningspunktene i 230V IT-nettet (se faktaboks) hadde kortslutningsytelse lavere enn 1172 ampere, som er nivået på det såkalte referansenettet som elektriske apparater testes mot.
Kortslutningsytelsen (se faktaboks) viser styrken i nettet.
Referansenettet er definert for å beskrive en nettstyrke som ikke skal gi uønskede forstyrrelser på spenningen i nettet. Det skal representere den eksisterende nettstyrken i Europa, basert på undersøkelser av nettet i en rekke land i Vest-Europa i 1980, ifølge notatet.
Resultatene samsvarer ifølge NVE med kartleggingen som bransjeorganisasjonen Energi Norge og Sintef tidligere har gjort i seks nettselskaper.
Les også: – Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge
Dyrt
NVE har ikke sett på hvor mye det vil koste å heve kvaliteten i nettet.
Med en antakelse om at 40 prosent av 2,8 millioner sluttbrukere i Norge har lavspentnett svakere enn referansenettet, beregnet Energi Norge og Sintef en totalkostnad på 113 milliarder kroner for å oppgradere alt lavspentnett slik at styrken tilsvarer referansenettet.
NVE har ikke kvalitetssikret denne beregningen, og understreker i notatet at det er stor usikkerhet rundt forutsetningen om at 40 prosent av sluttbrukerne i Norge har svakt nett.
Men direktoratet understreker at det utvilsomt er snakk om store summer hvis man skal oppgradere alt lavspentnett slik at nettstyrken i alle tilknytningspunkter blir like god som referansenettet.
NVE beregnet i en rapport i fjor investeringsbehovet i det lavspente distribusjonsnettet de kommende ti årene til 14,4 milliarder kroner.
Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer
.png){kind=logo}
Usikkerhet
NVE understreker imidlertid at det er usikkert om datagrunnlaget fra de 17 selskapene er representativ for tilstanden i Norge som helhet. Årsaken er at kartleggingen som er gjort ikke inkluderer data fra selskapene i de største byene, fra Hafslund, BKK og Lyse. Dette er selskaper med en stor andel by-nett, som NVE antar har en høyere nettstyrke enn nett i mer tynt befolkede strøk.
Et annet usikkerhetsmoment ved datagrunnlaget er at kortslutningsytelsene er beregnede data og ikke målte verdier. Beregningene forutsetter at alle kapasiteter i alle nettanlegg i nettmodellen stemmer overens med virkeligheten, noe som ikke er sikkert.
Les også: NVE: Statnett-krav i strid med energiloven
-Oppsiktsvekkende
NVEs kartlegging inkluderer også status for 400 V TN-nett. For disse tilknytningspunktene viser kartleggingen at ca. 16 prosent av tilknytningspunktene har kortslutningsytelse lavere enn referansenettet.
400 V TN-nett er som hovedregel nyere enn 230 IT-nettet og er derfor i større grad tilpasset dagens forbruk. Derfor er derfor situasjonen bedre i 400 TN-nettet enn i 230 V IT-nettet.
«Det er likevel noe oppsiktsvekkende at nesten 20 % av det kartlagte 400 V TN-nettet har en kortslutningsytelse som er lavere enn referansestyrken, tatt i betraktning antakelsen om at dette er relativt nytt nett», heter det i notatet.
Stor oppfølgende undersøkelse
- Er det norske nettet dårligere enn gjennomsnittet i Europa?
- Det skal ikke vi si, vi vet ikke hvordan det er i andre land, sier Sanderud til Teknisk Ukeblad.
- Men er det for dårlig i Norge?
- Vi skal nå sette i gang en større undersøkelse av distribusjonsnettet. Først når vi har fått resultatet av den, får vi de svarene vi trenger og kan begynne å diskutere om det skal settes nye krav til robustheten i nettet, sier han.
Les også:
Erstatter fem vindmøller med tre nye - nær dobler produksjonen
Norsk selskap henter ut enorm energi fra tomrommet på store dyp
Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen
