– Utbyggingen av ladepunkter som Oslo kommune nå legger opp til, er å gå baklengs inn i framtida. Man bygger ut gammeldags infrastruktur og tvinger moderne elbiler til å tilpasse seg denne, sier Rune Haaland, som leder den ideelle, internasjonale industriorganisasjonen Electric Vehicle Union (EVU).
Vil få bukt med schuko
Oslo kommune planlegger å bygge ytterligere 800 offentlig tilgjengelige ladepunkter og 720 ladepunkter som dedikeres kommunens egne elbiler de neste fire årene. Kostnaden er beregnet til rundt 60 millioner kroner.
Det Haaland er kritisk til, er at Utvikling- og kompetanseetaten (Uke) i Oslo kommune i anbudet har bedt om en hybridløsning der ladestolpene skal utstyres med moderne, såkalt mode 3 type 2-ladeuttak, men i tillegg skal ha en vanlig stikkontakt (schuko).
Slike schukostikk utgjør majoriteten av den offentlige ladeinfrastruktur i Norge i dag. Men siden de første ladestolpene ble satt opp, har elbilene fått større og mer moderne batterier og ombordladere som kan håndtere større effekt.
I et brev til Uke ber EVU om at anskaffelsen blir stoppet, blant annet fordi den etter EVUs mening strider med et kommende EU-direktiv som stiller krav om mode 3 type 2-plugg som industriell standard for elbillading – det vil si normallading med inntil 22 kW effekt.
Her er det kommunikasjon mellom lader og bil og større sikkerhet mot feil.
Les også: Slik skal elbilbatteriene bli bedre
Dyre parkeringsplasser
Haalands poeng er at når de eldste elbilene, som for eksempel de første generasjonene av Buddy og Think, ved hjelp av en overgang kan lade med mode 3-uttak, er det ingen grunn til å bygge nye schuko.
Tvert imot vil disse sakteladingsuttakene kunne fortrenge mer moderne elbiler fra ladeplassene.
Haaland er ikke kritisk til Oslo kommune generelt. Tvert imot understreker han at Oslo er en foregangsby når det gjelder elbilinfrastruktur.
Men han er redd for at Oslo kommunes strategi vil kopieres i resten av landet, slik at det i flere år vil settes opp nye schukoladere rundt omkring og vanskeliggjøre introduksjonen av nye elbiler med større batterier og kraftigere ombordladere.
– Vi trenger ikke flere stikkontakter i det offentlige rom. Dette er dyre parkeringsplasser for samfunnet. Med høyere effekt, oppnår vi større sirkulasjon på ladepunktene, påpeker han.
Haaland er også bekymret for at Oslo kommune ikke stiller krav om TN-nett, noe Renaults nye ombordlader, kameleon, er avhengig av. Denne sitter om bord på den kommende elbilen Zoe.
Les også: Her er en serieprodusert brenselcellebil
– Fordyrende
Rune Haaland var med på å stifte Bellona og å importere den første elbilen til Norge og var lenge generalsekretær i Norsk elbilforening.
I dette spørsmålet er han uenig med Elbilforeningen som har anbefalt at framtidige ladeløsninger også må ha schukostøtte.
Det mener altså også kommunen, som i sitt svar til EVU skriver at de ivaretar det framtidige EU-direktivet ved å etterspørre både mode 3 type 2 og schukokontakt.
– Schuko er tatt med i anbudet for å kunne tilfredsstille de gamle elbilene som ikke kan benytte seg av mode 3 type 2, i tillegg til at det for bydelene/etatene kan være en mer kostnadsbesparende kontakt, heter det i brevet fra direktør Gerd Robsahm Kjørven.
Kommunen påpeker at det i dag finnes over 3000 ladepunkter med schukokontakt i Norge, og for å kunne lade på disse vil kunden uansett være avhengig av at billeverandøren leverer med mode 2-kabel, selv om de kan lade med en mode 3-kabel på Oslo kommunes ladepunkter.
– Det vil være svært fordyrende og langt vanskeligere til enhver tid å påse at man finner tilgjengelig TN-strøm når nye ladepunkter skal etableres eller besørge spesielle trafoer. Vi anser det ikke som problematisk at ladestolpene ikke har kommunikasjonsløsning, da elbilister uansett ikke kan være garantert at ladestasjonen fortsatt er ledig når de kommer frem, skriver hun.
Les også:
Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viser
