I dag lanseres IPv6, det nye adressesystemet for internett, som en permanent ordning over hele verden.
Årsaken er at adressene i Hvor mange får dataproblemer i dag? .
Det nye kan generere mye større mengder ip-adresser og vil dekke behovet i årtier fremover.
Langt fremme? Nei.
Tidligere oversikter har vist at Norge ligger langt fremme i overgangen til IPv6.
Men det stemmer ikke, ifølge Torgeir Waterhouse, president i den norske avdelingen av det internasjonale IPv6 forum.
Når det sies at Norge er ledende, vises det som regel til tall fra RIPE.
Disse forteller at rundt 50 prosent av norske internettleverandører teknisk annonserer et IPv6-prefiks, men sier ingenting om hvor mange tjenester eller sluttbrukere som bruker IPv6 i Norge.
Her kan du lese mer om den europeiske lanseringen.
Langt nede
– Hvis vi ser på på flere tall fra RIPE, vil vi oppdage at at Norge ligger langt nede på lista over bruk, og at utbredelsen dessverre er alt for liten. Tallenes tale er klar: I Norge er vi langt unna det nivået vi burde være på. Før World IPv6 Launch i dag har Norge 0,149 prosent IPv6-brukere, mens Frankrike har 3,022 prosent, sier Waterhouse.
Han venter at disse tallene vil øke etter i dag, men tror ikke at Norge vil klatre på lista av den grunn.
Omgår problemet
Årsaken til at mange utsetter den nødvendige omstillingen kan være at man bevisst eller ubevisst satser på kompliserende og fordyrende overgangsløsninger for å slippe å gjøre overgangen nå.
Status i Norge er at mange har gjort et betydelig stykke arbeid, men det er alt for mange som unngår dette.
Dermed gjenstår det mye arbeid for å få tjenester, lokale nettverk og sluttbrukere over på IPv6.
Staten bremser
– Det er grunn til å peke på at IPv6 ikke tas tilstrekkelig på alvor. I høring på ny referansekatalog nylig skrev Difi: “IPv4 vil være i utstrakt brukt om 15 til 20 år” og gjør med dette en merkelig, og i verste fall effektiv manøver for å bremse overgangen til IPv6 i Norge, mener Waterhouse.
Nå er han bekymret for konsekvensene av det han betegner som Difis passive tilnærming.
– De vet at det er tomt for IPv4-adresser, men velger likevel å kommunisere til offentlige etater at det ikke haster. Jo lenger man venter, desto mer kompliserende og fordyrende blir overgangsordningene, advarer Waterhouse.
- Blir standard
Difi har ikke dette som en offisiell holdning, beroliger avdelingsdirektør Tone Bringedal ved avdeling for It-styring og -samordning.
- Tidsspennet som omtales, er noe vi antar i vår vurdering og vil ikke fremkomme i referansekatalogen. Vi ønsker tvert i mot å fremme bruken av IPv6 ved å legge den inn som en anbefalt standard. Vi vurderer også om den skal være en obligatorisk standard ved nyanskaffelser. Den vurderingen er imidlertid ikke ferdig, kommenterer Bringedal i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Les også: Slik skal bredbåndet bli billigere
