– Elevene gir opp matte når det blir vanskelig

PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og Norge har deltatt siden oppstarten i 2000. Den siste undersøkelsen ble gjennomført våren 2012, og resultatene ble publisert i dag.

Et av hovedfunnene er svak tilbakegang i matematikk.

Uavhengig av læreplaner

Denne gangen er matematikk hovedområdet. Oppgavene måler ikke alle deler av skolefaget matematikk, og tar ikke utgangspunkt i læreplaner.

– Tilbakegangen er ikke helt som ventet, sier Marit Kjærnsli, programkoordinator for Pisa i Norge. 

Undersøkelsen viser også at norske elever rapporterer om noe lavere indre motivasjon enn OECD-gjennomsnittet.

– Norske elever mener matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet. Det er viktig å få seg jobb og studere videre, men undersøkelsen viser at med en gang det er litt vanskelig så gir de opp, sier Kjærnsli.

Kjærnsli legger til at man skal være forsiktig med å tolke resultatene og ta hensyn til feilmarginer.

Les også: – Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen

Vi har et realfagsproblem

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at vi har «et realfagsproblem».

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

– Ja, det er positive ting i undersøkelsen, men det er et ubestridelig faktum. Dårlige mattekunnskaper er et problem for norsk økonomi og for den enkelte.

Han legger vekt på at Norge bruker mer penger på skoler enn nesten alle land i denne undersøkelsen, likevel er resultatene ikke gode nok.

Satser på videreutdanning

Røe Isaksen foreslår at det satses mer på videreutdanningen hvis norske elever skal gjøre det bedre i matematikk. Han henviser til undersøkelser som viser at det er en høy andel rektorer som melder at kompetansenivået til lærere er et problem i norsk skole.

– Løsningen ligger i læreren. Vi klarer å gjøre gode lærere enda bedre. Det er ikke en dom over foregående politikk. Men det viktigste de neste fire årene vil være å ikke satse på frukt og grønt, men å gi gode videreutdanningstilbud til lærere. Vi skal løfte gode lærere enda høyere opp, og prioritere andre ting ned.

Les også: Har ikke lærere til å tilby teknologi som valgfag

Dårligere enn Danmark og Finland

I matte havner Norge på 30. plass av de 65 landene som har deltatt i undersøkelsen. Norske matteferdigheter ligger omtrent på gjennomsnittet i OECD.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

I Skandinavia gjør Norge det dårligere enn Danmark og Finland, noe bedre enn Sverige, og nesten like godt som Island.

De finske elevene presterer fortsatt langt bedre enn jevnaldrende i de andre nordiske landene. Det er spesielt i naturfag de finske elevene utmerker seg.

De norske og danske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i naturfag, mens de islandske og svenske elevene denne gangen presterer relativt svakere.

I lesing er Norge nummer 22, med en score på 504, noe over OECD-gjennomsnittet.

Melk og nedbør

Oppgavene har temaer innenfor områder som er relevante for 15-årige elever. For eksempel kan det handle om melk, global oppvarming, sur nedbør og å regne ut areal.

Noen av oppgavene er frigitt, mens mesteparten er hemmelige.

Du kan se eksempel på oppgaver her.

Les også: Vil ha teknologifag inn i skolen

Sammenlinger med TIMSS

PISA er ikke den eneste målestokken for elevenes kunnskaper. Tidligere i 2012 ble resultatene av TIMSS-undersøkelsen presentert.

Det står for Trends in International Mathematics and Science Study, og det er fjerde- og åttendeklassinger som blir testet i over 60 land.

Resultatene viser at algebra er den største utfordringen for norske elever. På fjerde trinn er det tallregning elevene sliter mest med. Når det gjelder naturfag er det kjemi som er den store stygge ulven.

Forsker Margrethe Naalsund forklarte tidligere til Teknisk Ukeblad at årsaken til dårlige prestasjoner i algebra er at det introduseres først i åttende klasse.

– Den ofte brå overgangen fra å regne på tall og kjente tallverdier i tallregningen til å regne på ukjente verdier i algebraen er en kilde til store utfordringer for mange elever.

Les også: Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte

Singapore på første plass

TIMSS arrangeres hver fjerde år, og til sammen 3200 norske elever har deltatt. 

I 2012 var Norge på 16.plass, rett under gjennomsnittet og elevene skåret 495 poeng i matematikk i fjerdeklasse og 475 poeng i åttendeklasse.

Gjennomsnittet var på 500 poeng, og den høyeste poengsummen fikk elever i Singapore, med henholdsvis 606 og 611 poeng.

Sør-Korea kom på andre plass og Hong Kong på tredje, mens Finland tok åttendeplass.

Les også: Mattekunnskapene har bedret seg

Sør-Korea og Shanghai topper listen

Tabellen viser poeng og hvilke ti land som er i toppen når det gjelder elevers mattekunnskaper. OECD-landene og landene utenfor OECD er skilt i to ulike kolonner.

OECD-gjennomsnittet i matematikk ligger på 494 poeng.

Japan er best i naturfag

Tabellen viser poeng og hvilke ti land som er toppen når det gjelder elevers naturfagkunnskaper.

OECD-landene og landene utenfor OECD er skilt i to ulike kolonner. OECD-gjennomsnittet er på 501 poeng.