KARRIERE

– En arrogant akademisk tilnærming

Uenig:Utdanningsminister Tora Aasland kaster seg inn i debatten om høyere utdanning.
Uenig:Utdanningsminister Tora Aasland kaster seg inn i debatten om høyere utdanning. Bilde: Stein Jarle Olsen
Maria Amelie
29. aug. 2011 - 10:29

– Å si at utdanningsnivået er blitt for høyt og at alle ikke kan ha en mastergrad er en veldig arrogant akademisk tilnærming, sier Aasland om Ottar Brox og Thomas Hylland Eriksens tidligere utspill i Teknisk Ukeblad.

Les mer:

– En slik holdning er fjern fra virkeligheten når det gjelder høyere utdanning. Det er tydelig at ingen av dem har satt seg godt nok inn i temaet, eller har undersøkt statistikk om behovene på arbeidsmarkedet. Det er stor etterspørsel etter personer med høyere utdanning blant arbeidsgivere, legger hun til.

Tøft å være ufaglært

Ifølge henne må både Brox og Hylland Eriksen forstå at det ikke handler om at alle bør ha en mastergrad, men at det er stadig behov for faglærte og høyt utdannede i samfunnet i dag.

– Nå er det mye tøffere å være ufaglært enn før og det er behov for flere som tar høyere utdannelse. Vi ser på statistikkene at det er flere som velger å ta videreutdanning for å forbedre sin kompetanse og få en bedre jobb, og det er veldig positivt, sier Aasland.

Flest utdannede

I følge rapporten “Education at Glance” ligger Norge på 7.-plass blant 30 OECD-land når det gjelder andelen voksne som har tatt høyere utdanning, og på 9. plass for andelen voksne som har utdanning utover grunnskolen.

OECD er en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling og består av 30 medlemsland, blant annet Japan, New Zealand, USA, Korea og mange land fra Europa.

Bare 7 prosent av unge voksne i Norge i alderen 20-24 år er utenfor utdanning og arbeidsliv, viser rapporten, mens gjennomsnittet for OECD landene er 14 prosent.

– 36 prosent av befolkningen i Norge har høyere utdanning. Det er bedre enn mange andre land i verden. Det er en positiv utvikling og vi skal oppfordre flere til å studere, sier Aasland.

Stortingsmelding nr. 44

I 2009 ga regjeringen ut en stortingsmelding nummer 44, Utdanningslinja. I den legges det vekt på forbedring av lærer- og grunnskoleutdanningen.

Meldingen definerer og legger grunnlag blant annet for undervisningsnivå på videregående skoler.

– Å fullføre videregående skole har en veldig positiv effekt på arbeidslivet. Forskningen viser at færre havner på trygd og blir arbeidsledige hvis de har tatt videregående utdanning. Det er viktig å fokusere på frafall og satse på en bedre oppfølging av elever. Slik kan man lykkes med å utdanne flere.

Må kombineres

Aasland er bare delvis enig med Ottar Brox om at man lærer mer i praksis i arbeidslivet enn på skole.

Hun sier at arbeidserfaring er viktig, men det er også nødvendig å kombinere både teori og praksis, særlig med trykk på samarbeid.

– Ved å bidra til tettere samarbeid mellom skole og arbeidslivet kan man gjøre skole mer faglig relevant og praktisk tilnærmet.

Brox: – Utdanningsnivået er for høyt

Norsk Industri: – Brox tar feil

Jan Arild Snoen: – Videregående skole er nok

For dyrt med tekniske studier

Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for fagskoler, sier at studenter som tar mastergrad og høyere utdannelse gjør det av feil grunner og basert på finansiering.

– Mange velger å gå på universiteter og høyskoler nettopp fordi det er nesten gratis. Det er ikke fordi de ønsker å ta sin grad der. Det fører til over 30 prosent frafall blant studenter. Flere bør velge utdanning ut fra hva de trenger og hva de egner seg til, sier Beyer-Arnesen.

Han er enig med Brox om at det blir skjev fordeling av utdanningsnivåer i samfunnet.

– Jeg har ikke noe imot teoretisk utdanning og det er behov for det også. Men universitetsutdanningen er gratis og over halvparten av tekniske fagskoler koster 80-90 tusen kroner per år. Da er det tydelig hvordan mange som vil ha en grad prioriterer, sier Beyer-Arnesen.

Ønsker en stipendordning

Forum for fagskoler har tatt opp temaet med Kunnskapsdepartementet, som er positive og har gitt gode tilbakemeldinger.

– Det tar tid å gjennomføre endringer politisk. Derfor har vi foreslått i stedet å gi stipend på lån til skolepenger til fagskolestudenter. Da vil fagskoleutdanning bli økonomisk mulig for de fleste. Det vil også bidra med å løse behov i næringslivet, sier Beyer-Arnesen.

Kristin Clemet: – Ikke et mål å gå lengst mulig på skolen

Stoltenberg: Avviser at utdanningsnivået er for høyt

DEBATT: – Trenger ikke ingeniører i teknikerstillinger

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.