– For Panama har kanalen betydd utvikling. Den forvandlet oss fra en glemt provins til en uavhengig stat som kan styre sin egen framtid, sier Jorge Quaijano, administrerende direktør ved Panamas kanalmyndighet.
Kanalen bidrar årlig med rundt 6 milliarder kroner til Panamas statskasse. Det er 10 prosent av statens inntekter, og et viktig bidrag til veksten landet har sett de siste årene. I fjor vokste landets økonomi med 8,4 prosent.
Les også: Her er siste hint om ny kryssing av Oslofjorden
Utbygging
I jubileumsåret fortsetter arbeidet med å oppruste kanalen til nye krav fra skipstrafikken i det 21. århundre. Utbyggingen skal tillate skip med kapasitet på 12.000 konteinere – mot dagens 5.000, og vil ifølge myndighetenes beregninger tredoble deres inntekter fra kanalen.
Utbyggingen av Panamakanalen skulle egentlig stått ferdig i jubileumsåret. Nå er det utsatt til januar 2016. Streiker blant arbeiderne og pengekrangel blant entreprenørene er blant årsakene.
I tillegg til å kunne ta imot større skip, må Panamakanalen opprettholde konkurransen med andre kanaler. Suez-kanalen, som knytter sammen Middelhavet og Rødehavet, har tatt trafikkandeler fra Panama. Nylig vedtok Egypt utbyggingen av en parallell Suez-kanal.
Samtidig planlegger Nicaragua en ny kanal igjennom Sentral-Amerika. Et kinesisk selskap har fått en 50 år lang konsesjon for å bygge og drive en kanal med større kapasitet enn Panamakanalen.
Les også: Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag
Tropesykdommer
Den tysk-romerske keiseren Karl V foreslo allerede på 1500-tallet å koble Atlanterhavet og Stillehavet sammen med en kanal, så skip skulle slippe den lange og farlige turen rundt Sør-Amerika.
Den franske ingeniøren Ferdinand de Lesseps, som sto bak Suez-kanalen, startet sitt forsøk 1880, men måtte gi opp på grunn av tropesykdommer. USA tok over utbyggingen i 1904, og 14. august 1914 sto kanalen ferdig. Da hadde anslagsvis 27.000 arbeidere mistet livet på grunn av malaria og gulfeber.
Les også:
Tok seg gjennom Nordøstpassasjen
