Det er lett å forstå at de aller fleste entusiastene velger å gå for en hjemmekinoreceiver.
Den gir deg alt på en gang, og litt opp i pris kommer de også med utganger for alle kanaler - hvis man vil benytte eksterne effekttrinn.
Mer for mindre?
Derfor kan det være vanskelig å argumentere for hvorfor man bør vurdere en separat hjemmekinoprosessor. Dette er på mange måter det samme som vi ser innen hifi hvor man kan kjøpe både integrerte forsterkere og dedikert for- og effekt-forsterkere.
Fordelen, slik vi ser det, er at man med separate produkter står langt friere til å kombinere seg frem til de løsningene som gir best lyd.
Et annet aspekt som gjør det vanskelig å selge inn en prosessor er prisen. Veldig ofte koster en dedikert prosessor mer enn en receiver hvor forforsterkerdelen fremstår som like.
Man må med andre ord betale mer for å få mindre, siden effekttrinnene blir borte. Det kan jo høres ut som en dårlig butikk.
TEST: Samsung 75ES9005: En av de råeste TV-ene på markedet
God plass og mindre støy
Løfter man av lokket på en receiver er det like fullt som i motorrommet på en moderne bil. Det er knapt nok mulig å putte inn en finger.
Det er ikke rart når man skal ha plass til både sju eller ni effekttrinn, forforsterker, videokort, analogkort, digitalkort og strømforsyninger. Med så mye elektronikk skal man være rimelig naiv for å tro at disse komponentene ikke påvirker hverandre.
Det er selvsagt også naivt å tro noe på de effektmålingene som følger med receiverne. De er i de fleste tilfeller målt med både medvind og en stor smule optimisme, og med et signal som ikke forteller noe om hvordan produktet oppfører seg i virkeligheten.
I en dedikert prosessor er hele effektdelen borte, noe som gir betydelig bedre plass til de komponentene som er igjen. Dermed kan man satse på skjerming av komponenter, skille delene godt fra hverandre, og gi enda bedre arbeidsforhold til komponentene.
Resultatet av dette er en sortere og stillere bakgrunn i lydbildet, noe som igjen gir bedre dynamikk.
For å dra en sammenligning med TV-er, som jeg beskjeftiger meg mye med: Sortnivået er markant bedre på en prosessor enn den er på en receiver.
Tradisjoner
Det er ikke alle aktører som satser på dedikerte prosessorer, men Marantz er en av de som trofast har kommet med nye produkter med jevne mellomrom. Den siste modellen vi så på var AV7005 i 2011.
Årets modell, AV7701 har på mange måter mange likhetstrekk med denne modellen. De er begge ”begrenset” til 7.2-støtte, men ryktene forteller at det også kommer en AV8801 med 11.2-støtte.
Hva er så de markante forskjellene på AV7701 og AV7005? Det er faktisk ikke så veldig mye. Det mest åpenbare er at AV7701 kommer med tre HDMI-utganger. To som viser det samme som i sone 1 og en med valgbar visning. Dette er den samme funksjonaliteten vi så på SR7007 og Denon AVR-4520.
Det er også en praktisk nyvinning. AV7701 støtter selvsagt også 4K-video, både som pass-through og oppskalering, og den kommer med innebygget Spotify i tillegg til Airplay.
TEST: Philips 46PFL9707: Philips' toppmodell er bedre enn noensinne
Oppkobling og kalibrering
En av forskjellene mellom en receiver og en prosessor er kontaktene. Men en prosessor må man koble til eksterne effekttrinn. Marantz har egne effekttrinn man kan bruke: MM7705 og MM7025.
Dette er to forsterkere, hvorav den første er på 5 x 140 watt og den siste er på 2 x 140 watt. Skal man kjøre et syvkanalsoppsett ender man dermed opp med tre bokser.
Det kommer dog et nytt effekttrinn når AV8801 blir lansert. Den heter MM8077, og er en forsterker med 7 x 150 watt.
Romkorreksjon
Tilkoblingen mellom prosessoren og forsterker gjøres enten med RCA eller XLR. Vi bruker XLR fordi det er kraftigere plugger som sitter bedre, og de er ikke like følsomme for støy.
Vi kjører gjennom romkorreksjonen som er Audyssey Multi EQ XT. Dette er ikke den kraftigste versjonen fra Audyssey. Den slutter som kjent på 32, og finnes på blant annet Denon AVR-4520. Den vil også kommer på Marantz AV8801.
Korreksjonen gjør en høvelig jobb, men av en eller annen grunn mener den at fem av sju høyttalere er ute av fase. Så lenge man sjekker høyttalerkablene og ser at man har koblet rett, kan man trygt ignorere denne meldingen.
Vi går også igjennom tilkoblinger og setter rett navn og inngang på blant annet Sonos, som vi har koblet til. Man kan selvsagt koble sammen navn og innganger som man ønsker selv.
Bassmanagementet gir mulighet for å bruke egen delefrekvens på hver høyttaler, noe som er praktisk og fleksibelt. Det er også mulig å bruke frontene som store samtidig som man bruker subwoofer. Da kan man sette i menyen hvor langt opp subwooferen skal være med.
STOR TEST: Integrerte forsterkere: Topp lydopplevelse til overkommelig pris
Sans for detaljer
Det skjer noe når man kobler til en dedikert prosessor i systemet. Det kommer en ro i lydbildet som man egentlig ikke føler man savner når man bruker en receiver, men som blir åpenbar når man bytter.
Bakteppet blir sortere og alle elementene får bedre plass i lydbildet. Den lydmessige kontrasten øker og man får en enda bedre filmopplevelse.
Vi ser igjen på The Dark Knight Rises. AV7701 har litt mer energi i toppen, og har et litt større fokus på å få detaljene i toppen ut og frem. Det gir en mer energisk diskantgjengivelse, som også kan bli litt for mye om også høyttalerne har den samme karakteristikken som prosessoren.
Med mine JBL Array går dette fint, men jeg kjenner at den balanserer på en stram line. Vi kjenner imidlertid godt igjen den nydelige kanalseparasjonen fra AV7005. Lydeffektene panorerer mellom høyttalerne med den største selvfølge, og man sitter i godstolen og lar seg imponere over dagens filmkvalitet.
Marantz sine egne forsterkere har flott evne til å hente frem detaljer. Det vil vel egentlig si at de har et meget lavt støygulv som gjør at de ørsmå detaljene får mulighet til å komme frem uten å drukne i andre lyder og bakgrunnstøy.
Med denne standarden er det bare å glede seg til storebror AV8801 kommer. Prisforskjellen på disse to produktene er dog så stor at vi regner med at mange vil se på AV7701 som det mest fornuftige valget. Den har nemlig ikke veldig mange konkurrenter.
De vi kommer på er Sherbourn og Rotel, som begge har prosessorer i denne prisklassen.
Av disse er det ingen som når Marantz til anklene når det kommer til tekniske muligheter som Airplay, DLNA og innebygget Spotify.
Musikalsk
Marantz hadde ikke vært Marantz om man ikke hadde sørget for at også de musikalske egenskapene er tatt vare på. Med Pure Direct-funksjonen kobler man bort videokort og andre kretser som kan påvirke lyden.
Jo mindre man får av ytre påvirkninger, desto sortere bakgrunn. Det gir en ro i lydbildet som vi alltid setter pris på. Instrumenter og stemmer får sin naturlige plass i lydbildet, og man føler vel egentlig at man sitter og lytter til et dedikert stereoanlegg, ikke et produkt som sorterer under kategorien hjemmekino.
Med innebygget Spotify og Airplay er det heller ikke noe å si på mulighetene man har. Den støtter også DLNA og kan strømme musikk fra NAS-en du selvsagt har i hjemmenettverket. Ripp alle CD-er og putt dem på lageret, er vårt råd.
Ingenting er enklere enn å ha tilgang til hele samlingen med fjernkontrollen. Vi kan love deg at du hører mer på musikk når du har den tilgjengelig!
Konklusjon
Når det handler om hjemmekinoprosessorer i den ”rimelige” enden, er det vanskelig å komme utenom denne prosessoren fra Marantz.
Den åpner opp et helt univers av informasjon og detaljer, og egner seg like godt på musikk som på film.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Ekte hifi på hodet
TEST: Store bilder til en billig penge
