Sonus Faber Venere 2.5 hanket inn en velfortjent EISA-Award dette året, og har fått veldig mye skryt i internasjonale Hi-Fi-magasiner.
De særdeles lekre Venere 3.0 er kanskje minst like gode? Helt uvanlig flotte er de i hvert fall!
Det finnes gode høyttalere, det finnes lekre høyttalere og så finnes det noen få høyttalere der ute som er en perfekt blanding av både stil, finish og deilig lydkvalitet.
Sonus Faber har alltid hatt en helt spesiell evne til å lage høyttalere som ser fantastiske ut og låter fint, men som noen kanskje synes er litt dyre. Nå kan det se ut som om Sonus Faber har truffet perfekt også når det gjelder prisen. Da blir dette spennende!
TEST: Den beste TV-en på markedet akkurat nå
Hva har de gjort denne gangen?
Høyttaleren er klart inspirert av Sonus Faber sine dyrere høyttalere. I blankpolert hvitt og svart er de flotte så det holder og lette å integrere med moderne interiører, men min personlige mening er at versjonene i treverk er utrolig flotte.
Det som også er litt spesielt er at Sonus Faber aldri noensinne har laget så flotte, og store høyttalere i denne prisklassen. Det er takket være produksjon i Kina – noe som kan slå begge veier, men det er åpenbart at Sonus Faber har hatt særdeles god kontroll på produksjonen slik at den er 100 prosent opp til vanlig standard.
Selv om den ser ut som en highend-høyttaler, vil nok de fleste finne ut hvor kompromisset ligger. Kabinettet er flott, men avgjort noe lettere enn en 100 000-kroners høyttaler ville veid. Likevel tror jeg knapt det finnes noen som ser disse høyttalerne for første gang, og gjetter at de koster under 30.000.-
TEST: Hvor mye mer lyd får du for 14000 enn 5000 kroner?
Spesifikasjoner
Venere 3.0 er konfigurert som en 3,5-veis høyttaler med to 18 cm basser, en 15 cm mellomtone, og en 29 mm diskant som er laget av det tyske firmaet DKM.
Den noe uvanlige størrelsen har en fordel. Delefrekvensen kan legges ned til 2300 Hz, og ikke på typiske 3000 Hz som vi så ofte ser på de mindre 25 mm-modellene. Samtlige elementer er senket inn i fronten, men det er særlig i diskanten dette er særlig virkningsfullt. I følge Sonus Faber er det for å forme gjengivelsen i en litt mer livlig retning.
Delefilteret er et vanlig 6 dB/oktav filter til diskant og mellomtone, men det er benyttet et filter på 18 dB/oktav til de to 7-tommers bassene.
Effektiviteten er på rundt 90 dB/watt, og de tåler inntil 350 watt, selv om Sonus Faber anbefaler å holde den kontinuerlige effekten under 80 watt (rms).
I serien finner du også alt du ønsker deg til en komplett hjemmekino, inkluderte dedikerte vegghøyttalere, hvis du også vil hygge deg med film av og til. Sonus Faber har tross alt hatt både musikk og film-entusiastene i tankene allerede før Venere kom så langt som til tegnebordet.
Les også: Panasonic stopper produksjonen av plasma-TV-er
Innspilling
For å få det meste ut av høyttalere vi har til test er de spilt inn, men det er mest sikkerhets skyld. Noen ganger opplever vi at dette kan ha positiv virkning på enkelte deler av frekvensområdet, og da særlig diskanten. Noen ganger er det særdeles vanskelig å høre noen som helst forskjell.
TEST: Topp lyd på laveste hylle
Førsteinntrykk
Det var overraskende enkelt å få høyttalerne til å spille. Vi plasserte dem ganske tilfeldig, og uten noen egentlig ide om hva slags forsterkere og CD-spiller den vil spille best sammen med.
Resultatet var overraskende bra. Sonus Faber har truffet en balanse som er behagelig og musikalsk, men samtidig detaljert og livlig.
Bassen har mer tyngde og volum enn det jeg hadde ventet, og i forhold til hvor mye bass de produserer, er den temmelig stram og velformet. Høyttaleren har i tillegg ganske bra tempo og en tilstedeværelse som gjør det engasjerende å lytte til musikk.
Det som umiddelbart ble klart er at høyttalerne er temmelige allsidige i forhold til forsterker. Du behøver en som er bra og strømsterk, og kanskje ikke for varm i lyden. Da kommer du i en situasjon hvor det kan bli litt kjedelig i et godt dempet rom, mens det faktisk kan være en bra løsning i et rom med mange harde overflater. Jeg håper virkelig ikke det er så mange som sitter og lytter til kvalitetshøyttalere i sistnevnte omgivelser.
I kinoen hos oss ble det kanskje litt i snilleste laget med McIntosh, men da vi koblet til en Hegel H200 ble det mer smell i transientene og et noe mer underholdende lydbilde.
TEST: Kan brukes til det aller meste som har med lyd å gjøre
Allsidig musikksmak
Våre faste demospor inneholder musikk av mange varianter, og innspillingene er gjort i vidt forskjellige rom og har veldig forskjellig klang. Likevel går dette veldig bra.
Jeg blir også en smule overrasket over hvor allsidig musikksmak Venere 3.0 har.
Det er store, positive opplevelser å få med enkel instrumental musikk og stemmer, men det er også veldig mye godlyd å hente med hardere og mer komplekse former for musikk.
Det er som om høyttaleren har en mye bedre evne til å sortere og holde fra hverandre detaljer enn flere av konkurrentene, og det gjelder også tidligere utgaver av Sonus Faber sine ”rimelige” høyttalere.
Den har også tilfredsstillende trykk i bassen, og føles faktisk i enkelte tilfeller ganske så tung og bred i bassen. Den går ikke kjempedypt, men kryper greit under 40 Hz uten at det høres ut som høyttaleren får pusteproblemer.
TEST: Fenomenalt god valuta for pengene
Andre runde
Med tommestokken gjør jeg oppsettet enda mer nøyaktig, og jeg begynner også å eksperimentere med vinklingen inn mot lytteposisjonen.
Sitter du perfekt i midten av den berømte ”trekanten” synes jeg høyttalere lager det flotteste rommet med høyttaleren vinklet kun 8-10 grader inn mot lytteposisjonen.
Diskanten har som Sonus Faber også påstår en ganske homogen og fokusert spredning, selv om den aller mest lineære frekvensgangen oppnås ved å peke høyttaleren direkte mot lytteposisjonen.
Likevel blir ikke kompromissene, til min tilfredshet, spesielt store uansett hvordan du gjør det.
Høyttaleren er rett og slett ikke spesielt kresen på plassering og svært allsidig. Selv om det også må sies at det absolutt toppnivået ligger nær de foreskrevne 8-10 gradene.
Pass likevel på avstanden til bakveggen. Bassen kan bli litt for tung og svær hvis høyttaleren ikke får pusterom. Selv om bassporten er vendt forover, og på den måten løser et av plasseringsproblemene med såpass storvokste høyttalere, er uansett frekvenser i portens arbeidsområde rundstrålende. Det vil altså likevel være mye luft i bevegelse rundt hele høyttaleren opp til frekvenser rundt 4-500 Hz.
Les også: Endelig kommer OLED-TV-ene i butikken
Varme og tilstedeværelse
Stemmegjengivelsen i Venere er veldig imponerende. Ikke først og fremst fordi den er ekstremt detaljert, eller har mer informasjon enn andre høyttalere. Det er rett og slett fordi stemmene har en deilig varme og tilstedeværelse som trekker oppmerksomheten til seg uten at du behøver å spisse ørene det aller minste.
Avstanden til instrumenter og andre ting i lydbildet er ganske sjenerøs.
Selv om det kan smelle forholdsvis imponerende når høyttaleren tråkker til, er ikke stemmene til å rokke. De er like stødige og til stede hele tiden.
TEST: Dali går aktivt og trådløst
Sangprøver
Av musikk det er verdt å trekke frem spilte jeg Natalie Merchant som i mine ører låt blendende vakkert. Stemmen kan bli litt kjølig på enkelte systemer, men her får stemmen varme og en nærhet som gjør at det knapt finnes en kvadratmillimeter på kroppen som ikke går inn under kategorien gåsehud.
I og med at jeg skal på The Wall på Telenor Arena har jeg funnet frem Pink Floyd rett som det er de siste dagene og spiller ”Comfortably Numb”. Høyt. Og med masse tyngde.
Gitarsoloen tar tak i meg i såpass høy grad at jeg ender på gulvet rett foran stolen sammen med en skinnende blank Fender Stratocaster i luftgitar-utgave og er David Gilmour. Dette er lyd som griper tak i deg!
Jeg får selvsagt lyst til å høre mer, og lar fjernkontrollen dytte laseren i retning av Hugh Masakela, som også skal ha konsert i Oslo en av dagene. Stimela har kanskje gått ut på dato, men er like fullt et mektig demospor på disse høyttalerne.
Stemmen, flygelhornet og følelsen av scene, og de steinharde lydene fra kubjella som hamrer musikken fremover viser effektivt frem høyttalernes dynamikk.
Selv om diskanten kanskje vil oppfattes som en liten smule dempet, er det mer enn nok energi til å hente frem skarpe, metalliske lyder av alle slag, og samtidig gi lydbildet en deilig, oppløst luftighet som er umulig å ikke like.
Mark Knoplers Back to Tupelo fra Albumet Shangri La er lett å få til å låte fint fordi det er ganske flott spilt inn, men en virkelig fremragende gjengivelse av Marks stemme, er ikke like enkelt. Her er det ganske mye mellombass, slik jeg har hørt den før og det er slik jeg gjerne vil det skal være, men stemmen har en brystresonans som kommer godt gjennom, og det hese raspet i stemmen til Knopfler er av edelt merke, og virker veldig ekte. Igjen skårer høyttaleren på en veldig realistisk og nær opplevelse som gjør at jeg har vansker med å rive meg løs.
Les også: Kalkulatoren får nytt liv med apper og berøringsskjerm
Tilbakelent opplevelse
Det kan være vanskelig å rive seg løs fra superanalytiske høyttalere også, men av helt andre årsaker. Da er man i et modus hvor man hele tiden bruker hjernen aktivt for å lytte til musikk, og så ender det dessverre ofte med at man blir litt sliten.
Med Venere 3.0 setter man seg ned og lytter, glemmer at man er i testmodus, og blir sittende i timer etter timer og kose seg med musikk.
Ikke det at alt bare er behagelig og deilig, men det låter avslappet og behagelig samtidig som det er veldig lett å ”tro” på det som gjengis foran deg.
Lydbildet er veldig homogent, sammenhengende og så vidt det er litt tilbakelent med en mellomtone og en diskant som er nydelig integrert med hverandre. Det er absolutt ingenting som skiller seg ut eller markerer seg ekstra, og man merker at lytteopplevelsen er avslappet.
TEST: Den beste lydprojektoren vi har testet
Nydelig rom
Bassen har bra volum, men det er ganske så stram og velkontrollert, og fremfor alt ren. Det gir lydbildet utmerket fundament, og tyngde til opplevelsen.
Høyttalerens tyngde gir også kropp og tilstedeværelse til både instrumenter og stemmer i lydbildet. Samtidig er de samme stemmene og instrumentene veldig godt fokusert og plassert i lydbildet. I tillegg er rommet den setter opp stort, velformet og sjeldent godt definert.
TEST: Ghettoblasteren er gjenfødt
Er det noe den ikke gjør?
Det er veldig sjelden en høyttaler er så nydelig samstemt som Sonus Faber Venere 3.0, men høyttalere har ikke like gnistrende dynamikk som Klipsch eller JBL på sitt beste. Og den rocker ikke hardest i klassen.
Den er ikke slapp når vi snakker om rytmikk og mikrodynamikk, men det er rett og slett for mye forlangt i denne prisklassen at høyttalere klarer å kombinere og virkeliggjøre ethvert audiofilt ønske.
Det er vel egentlig nok i seg selv at den gjør veldig mange høyttalere flaue med denne prislappen.
Synes du 3.0 blir litt store, kan du skalere ned til en Venere 2.5 som også er såpass god at den hentet hjem en EISA-Award for beste høyttaler for 2013-2014.
Les også: Disse hodetelefonene kan lade mobilen din
Konklusjon
Glem øyeblikkelig hvor mye Sonus Faber vanligvis må koste for å levere lyd av absolutt toppklasse.
Venere 3.0 leverer en helt uvanlig kombinasjon av lekkert design, nydelig finish, og lyd som du uansett hvem du sammenlikner med i prisklassen må være ekstremt fornøyd med.
Lyden konkurrerer altså med hvem helst, men pakken som helhet er nær umulig å motstå. Dette er sexy, rett og slett!
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Fet lyd på veggen
TEST: Knuser alle forventninger til en billig-projektor
Slik fungerer komprimering av musikk
