I den åpne gratisapplikasjonen, som driftes via den amerikanske kartgiganten ESRIs nettsted, kan man følge de dramatiske hendelsene i Japan ned til gatenivå ved hjelp av geotagget brukergenerert innhold fra en rekke sosiale medier.
Du kan zoome og manøvrere i illustrasjonen ovenfor, som også har samlet mer konvensjonelle GIS-data som satelittbilder, gatebilder, nylig registrerte jordskjelv og geotaggede nyhetsfeeder.
Les også: Norge tilbyr skipsovervåkning
Via ESRIs sider får du også også en linksamling av onlineressurser og detaljerte såkalte trendkart over evakueringer, strømstanser, materielle skader og fareområder basert på Ushahidi.
Ikke et medieprodukt
CNN, Al Jazeera og Time Magazine, har etter hvert oppdaget tjenesten og tatt den i bruk i sin dekning av katastrofen.
Men det er ikke primært nyhetsjunkier tjenestene er opprettet for, forteller teknisk rådgiver Tore Jensen i Geodata.
Les også: Kommunene vet lite om digitalkart
Spår dommedag for kommune-Norge
Selv dro Jensen til Thailand like i etterkant av tsunamikatastrofen i romjulen 2004, for å bistå norske myndigheter med lokalisering og identifisering av omkomne.
– Man gjorde noe lignende under Haiti-katastrofen, og også Google har tradisjon for å fristille informasjon ved slike hendelser. Tidligere erfaring tyder på at slike GIS-analyser er til stor nytte når situasjonen er uoversiktlig, sier Jensen.
Gir ut gratislisenser
I tillegg til systematiseringen av det brukergenererte innholdet, har ESRI nå satt i verk full katastrofeberedskap for å bistå Japan i den grad det er ønskelig.
Selskapet tilbyr responderende personell «alle ressurser som kan utgjøre en forskjell for å redde liv og minimere skade», som det heter i en uttalelse fra selskapets direktør for samfunnssikkerhetsløsninger, Russ Johnson.
Redningsarbeidere og koordinatorer kan også ved behov be om midlertidige lisenser til annen relevant GIS-programvare.
– Japan ordner seg selv
Politioverbetjent Per Olaf Torkildsen fra Oslo politidistrik knyttet i sin tid til seg Geodata og Tore Jensen til arbeidet i Thailand etter tsunamikatastrofen.
Han mener slike kart med lagvise analyser er spesielt gunstige i enhver form for større krise.
– Selv om man snakker i samme rom, oppstår det forskjeller i oppfattelse. Kart er unikt for å oppnå felles situasjonsforståelse, som leder til gode beslutninger. Det var dette vi oppnådde i Thailand, sier Torkildsen.
Les også: Gratis krisehjelp til kommunene
Han tror derimot ikke at norsk personell vil bli kalt ut denne gangen.
– Norge kan ikke tilby noe Japan ikke har selv. Dersom landet derimot spør Interpol om hjelp til DVI (Disaster Victim Identification), kan det komme en henvendelse. Da er det i så fall rettsodontologer, rettmedisinere og kriminalteknikere det vil være snakk om. Thailand var en spesiell situasjon, der mange norske og nordiske borgere var involvert og der GIS-ressursene i landet var lite eller ingenting, sier Torkildsen.
Ny tidsalder
Japan er til sammenligning langt framme teknologisk på feltet, med en katastrofeberedeskap som kanskje er unik i verdenssammenheng, mener politioverbetjenten.
– Japan tar helt opplagt allerede i bruk disse verktøyene aktivt i redningsarbeidet. For norske og nordiske myndigheter var dette veldig nytt i 2005, og metodene vi brukte da var «steinalderversjoner» i forhold til i dag. Nå er mange av metodene i større grad implementert, sier Torkildsen.
Direktelink til hendelseskartet fra Japan her.
Les også: Avinor på lufta med GIS