Bare et par timer etter at vi har landet på Grane-plattformen og fått av oss overlevelsesdraktene, går alarmen.
En av oljearbeiderne har fått et illebefinnende, og mannskapet tilkaller et redningshelikopter som flyr mannen til Haukeland sykehus. Status på hendelsen følges opp over intercomanlegget, slik at alle til enhver tid er opplyst om hva som foregår når det slås alarm. Vi får etter hvert beskjed om at mannen har det bra på Haukeland.
Om bord på Grane, som er en av Norges få tungoljeplattformer, arbeider 130 nordsjøarbeidere kontinuerlig i skift tett på hverandre.
Tre av de nyankomne passasjerene er om bord på Grane for første gang, og skal derfor gå en sikkerhetsrunde for å bli kjent med plattformen. En fjerdemann var her sist gang for 13 måneder siden, og lurer på hvorfor han må gå sikkerhetsrunden en gang til.
– Det er prosedyre, sier sikkerhetsleder Hilde Lindanger vennlig, men bestemt. Vi opplyses om at denne sikkerhetsrunden har en holdbarhetsdato på 12 måneder.
Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner
Sikkerhet i høysetet
Prosedyrer og rutiner er det mye av offshore, og mannskapet trener daglig på innarbeiding av riktig og nøyaktig handlingsmønster i løpet av arbeidsdagen. Sikkerhet og gode rutiner er ekstremt viktig når man jobber tett på hverandre og operasjonen går 24 timer i døgnet.
Plattformsjef Yngve Tvedt er engasjert og opptatt av å motivere de ansatte til refleksjon over arbeidet gjennom sine 12-timersskift.
Han har siden 2008 vært prosjektleder for innføringen av Statoils A-standard handlingsmønster, en beskrivelse av hvordan mannskapet kontinuerlig skal forberede, utføre og evaluere sine arbeidsoppgaver.
– Offshorearbeid er preget av høy risiko og eventuelle ulykker kan få alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig at alle vet nøyaktig hva de skal gjøre til enhver tid når vi er her ute. På plattformen spiller hver enkelt arbeider en viktig rolle, og alle er avhengige av hverandre for at operasjonen skal gå som planlagt. Derfor må vi øve inn optimale handlingsmønstre hver dag, sier Tvedt.
Les også: Advarer om rompetroll i evakueringsinstrukser
Ned i livbåtene
Sikkerhetsleder Lindanger sørger for at vi blir bedre kjent med plattforminstallasjonen. Hun gir instrukser, viser oss mønstringsplass ved alarm og hvor livbåtene befinner seg. Deretter bærer det ned i en av båtene, som henger i bratt vinkel ned fra akter på plattformen. Vi skal trene på å spenne oss fast i båten.
– En av de trangeste livbåtene jeg har vært nede i, konstaterer Tor Omgård, som var her sist for 13 måneder siden.
Han er nå tilbake på Grane for å skru fôringsrør (casing) sammen med kollega Finn Henriksen i Odfjell Casing Services. Etter at rørene er skrudd, blir disse rørene satt ned i hullet som er boret på havbunnen.
På Grane bores det dypt i reservoaret for å få ut så mye olje som mulig. Flere utfordringer må overkommes for å få til en ny oljeproduserende brønn på feltet, eksempelvis er det en forutsigbar og ustabil skifer i formasjonene over reservoaret.
Les også:
Piloter blir syke av Nordsjø-helikopter
11 av 12 helikopterulykker i Nordsjøen skjedde i britisk sektor
Kronglete reservoar
Bore- og brønningeniør Birthe Grøtta Hansen i Statoil er et bindeledd mellom bore- og brønnteknologi på land og offshore. Hun er nå på oppdrag ute på Grane, og kan fortelle at reservoaret til Grane har en topografisk kronglete utforming og at den gjenværende oljen på Grane-feltet ligger mot bunnen av reservoaret.
Den kronglete topografien, i tillegg til et veldig lavt poretrykk på bare 0.91 seg, gir en krevende boring av seksjonen.
– I formasjonen over reservoaret ligger en skifer som krever høyere mudvekt enn det boring i reservoaret tillater. Brønndesignen er derfor optimalisert slik at denne skiferen blir isolert vekk med en egen seksjon, før vi kan legge grunnlaget for en vellykket MLT-brønn (Multilateral Technology), sier Grøtta Hansen.
Les også: – Bruk av CO2 kan gi mer olje
Jobber døgnet rundt
Spenningen er til å ta og føle på inne blant arbeiderne i kabinen ved borehullet. En whipstock, et langt stålrør som brukes til å avlede borehodet fra sin opprinnelige vinkel, har kilt seg fast nede i brønnen, cirka 1700 meter under oss. Borelaget jobber natt og dag med å prøve å fiske den opp.
Under arbeidet med denne brønnen, G-17, har borelaget støtt på en spesiell utfordring med at en lang skiferseksjon befinner seg i første lateral av brønnen. Det ville gitt et betydelig tap i oljeproduksjonen dersom de hadde lagt brønnbanen over skifersonen, og sammen har laget tatt avgjørelsen om å bore gjennom skiferen.
For første gang i verden ble en såkalt steerable drilling liner, en ny metode for boring i ustabile formasjoner, lagt igjen i et åpent brønnhull, før hullet ble boret videre med en mindre diameter. Deretter ble det i denne brønnen kjørt sandskjermer i hele intervallet.
– For at vi skal kunne få til slike teknologisk utfordrende brønner, kreves et nært og godt samarbeid mellom boring, komplettering, petroleumsteknologi og leverandører i alle faser av brønnen, sier Grøtta Hansen.
Les også: Gammel brønn kan stenge Heimdal-feltet
Planlegger økt oljeutvinning
Hun kan fortelle at de allerede tidlig i planleggingsfasen diskuterer ulike problemstillinger som kan oppstå under arbeidet, og at laget alltid jobber systematisk med å få til den beste løsningen på en brønn.
For optimal drenering av reservoaret på Grane kan dette bety at de må designe flere sidesteg, og at de må ta høyde for flere dagers boring enn opprinnelig planlagt.
– Dette er en investering som vi velger å gjøre, da vi tror at denne løsningen vil gi høyere avkastning i form av høyere produksjon og økt oljeutvinning, sier Grøtta Hansen.
På brønn G-17 har laget boret over 7000 meter i reservoaret, og det vil gå med cirka 150 dager for å fullføre brønnen.
Les også:
Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen
Lange brønner skal øke utvinningsgraden
Mat viktig
Tilbake på dekk har borelaget pause, og inne i kantina venter som vanlig en bugnende buffet. Maten som serveres om bord er upåklagelig.
– En nordsjøarbeider kan utsettes for mye i løpet av en arbeidsdag. Men det er én ting man ikke tuller med her ute, og det er maten. Den skal alltid være bra, konstaterer plattformsjef Tvedt.
Vi som skal av gårde, får på oss redningsdrakten igjen, dytter øreproppene inn i ørene og spenner oss fast inne i helikopteret. Helikoptermusikken knitrer over radioen, og pilotene ønsker oss en god tur.
Tilbake på Sola helikopterterminal vender en av passasjerene tilbake til livet på land. Men for de andre venter snart nye oppdrag der ute på sokkelen.
Les også:
Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før
Forventer 200 milliarder i investeringer på sokkelen
