Om et år fra nå vil reisende på bussrute 81A muligens registrere fraværet av dieselbrumming og eksos. Det skyldes at det er brenselcellebusser som skal kjøre ruta mellom Kolbotn og Oslo.
I løpet av et år får Ruter AS levert fem slike busser gjennom det EU-støttede prosjektet HyNor Oslo Buss.
To store hydrogenprosjekter
– Dette er en milepæl i HyNors historie. Selv om dette ennå ikke er kommersielle kjøretøy, vil de fungere minst like bra som konvensjonelle busser. Som vil ses og brukes av tusenvis av folk i Oslo og Akershus i det daglige, sier Bjørn Simonsen som er styreleder i HyNor.
Han påpeker at Oslo er i ferd med å befeste seg som en stor hydrogenby. Parallelt med at bussprosjektet bygges opp, kommer det i år 17 personbiler med brenselceller i forbindelse med at byen er med på EUs største demonstrasjonsprosjekt for hydrogen.
Bussene med elektrisk drivlinje og strøm produsert av hydrogen skal i utgangspunktet settes inn på en av de minst belastede linjene. Unibuss er operatør.
– Dette går neppe helt smertefritt, men det er en del av testingen. I dette tilfellet har vi hundre prosent dekning av reservebusser, understreker prosjektansvarlig Ove K. Kjølstad i Ruter.
Les også: Volvo C30 med brenselceller
Her er bussen som går på strøm
Belgisk
Belgiske Van Hool bygger bussene. Samme selskap har nylig solgt 13 brenselcellebusser til USA, men det er mange år siden sist Van Hool leverte en bybuss til Skandinavia uavhengig av drivlinje.
Når det gjelder valg av brenselceller, sto det mellom kanadiske Ballard Power Systems og amerikanske UTC Power.
Ruter falt ned på førstnevnte, og begrunner det blant annet med større fleksibilitet på cellestablene. De lot seg bedre tilpasse den treakslede laventrébussen.
– Som transportbedrift kan vi ikke ha store svarte bokser om bord på bussen. Vi skal frakte mennesker, ikke teknologi, poengterer Kjølstad.
Hydrogenstasjon
Air Liquide vant kontrakten om å bygge en hydrogenstasjon på Rosenholm der hydrogen framstilles ved elektrolyse.
Det franske selskapet har en norgesavdeling, men det er det svenske datterselskapet som har det tekniske ansvaret.
Ruter tegnet kontrakt med Van Hool i romjula. Pris per buss er 11 millioner kroner. Det er fire-fem ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor.
– Skal man klare å presse prisene ned, er det nødvendig med slike europeiske prosjekter. Om det ikke er direkte forskning vi i Ruter skal bedrive, så vil vi kunne samle inn viktige data som vil ha betydning i kommersialiseringen av slike busser, påpeker Kjølstad.
Debatt hos PF
Nettopp hva som skal til for å gjøre slike hydrogenbusser kommersielle diskuteres på et seminar med tittelen «Hydrogenbusser – luksuriøst miljøtiltak?» hos Polyteknisk forening tirsdag.
Her skal blant annet Ben Madden, direktør i Element Energy og rådgiver for Transport for London, presentere rapporten NextHyLight. I tillegg blir det en politisk debatt.
Les også:
