- Denne avtalen er noe av det underligste jeg har sett i hele Norges oljehistorie. Nå går det an å presse hundrevis av millioner ut av oljeselskapene bare ved å fremsette urimelige og meningsløse krav og fortsette kranglingen lenge nok.
-Ytterst tvilsomt
Ramm viser til at en merknaden fra energi- og miljøkomiteen om at kraften til Gjøa skulle hentes fra Lutelandet hvis det er teknisk mulig og miljømessig forsvarlig, ikke var noe endelig vedtak
-Heldigvis. Dessuten så Haga glatt bort fra at Stortinget i plenum hadde lagt til et krav om ikke-forsinkelse som var formalisert høytidelig av Enoksen. Hun kunne ha avvist anken fra Sogn og Fjordane fylkekommune på timen med NVEs utredning i hånden, sier oljeanalytikeren, som mener det er ytterst tvilsomt om regjeringen har lagt føringene for denne avtalen.
-I så fall er dette urettmessig og meget kritikkverdig bruk av statsmakt. Ved å holde tilbake den antakelig uunngåelige avvisningen av anken skapte statsråden også selve pressmiddelet.
Håper på Riksrevisjonen
Ramm håper nå at Riksrevisjonen vil granske regjeringens rolle.
- Riksrevisjonen krever lovlige vedtak fattet av Stortinget eller med klar hjemmel fra Stortinget. En komitémerknad holder ikke, sier oljeanalytikeren. Han setter også spørsmålstegn ved at Petoro, som deleier i Gjøa, skal investere i infrastruktur på Lutelandet. ( Petoro forvalter statens direkte eierandeler (SDØE))
- Petoros deltakelse er enda mer meningsløs enn alle de andres. Hvordan i all verden tenker Petoro da å forklare for Riksrevisjonen at de belaster SDØE med totalt fremmede utgifter, spør analytikeren, som også lurer på hvordan denne avtalen passer med alle selskapenes etiske retningslinjer om å unngå tvilsom forretningspraksis.
-Hva ville amerikanske myndigheter sagt dersom dette hadde skjedd i for eksempel Iran?
Staten har presset seg selv
Ramm er ikke sikker på at avgjørelsen har vært så vanskelig å ta for StatoilHydro.
-Det er fint å kunne fremstå som sponsorer av vindmøller, miljø og distriktsutbygging. Særlig når staten tar en stor del av regningen. Hvor stor del vet vi ikke riktig ennå. Hvis utgiftene skal trekkes fra i landskatt, begynner vi med 28 prosent, hvis de klarer å få dem inn under sokkelskatt som tilretteleggingskostnader for Gjøa begynner vi på 78 prosent, sier han. Og fortsetter:
- I tillegg kommer 2/3 av resten som måtte falle på StatoilHydro (statens eierandel), og 100 prosent av hva som måtte falle på Petoro som eier i Gjøa og i Vega. De litt ulike regnestykkene ender et sted mellom 70 prosent og 90 prosent. Så i virkeligheten er det mest staten som har drevet utpressing av seg selv, sier Ramm.
