Barnehagen er bygget som passivhus, det vil si med spesielle krav til energisparende og dermed miljøvennlige løsninger.
Varmen ble nesten et problem i vinter. Det skyldes imidlertid litt innkjøringsproblemer med automatikken for viftestyring.
– Det løste seg etter hvert, sier utbygger og primus motor for passivbarnehagen, Steinar Juberg.
Sammentreff
Tilfeldigheter gjorde at barnehagen på 270 m 2 og plass til opp mot 40 barn ble bygget som passivhus, det vil si med maksimalt energibruk på 120 kWh/m 2/år når alle elapparater regnes inn.
Steinar Juberg har ivret for å bygge opp et best mulig pedagogisk tilbud til barn på gården sin og ville også bygge barnehage.
Frosta kommune og politikerne fant i 2007 ut at de hadde behov for flere barnehageplasser.
En av deltidspolitikerne var sivilingeniør Eilert Bjerkan, som jobbet med en energi- og klimaplan for kommunen.
Kurstilbud
Kombinasjonen av Bjerkan og Jubergs arbeid sammenfalt med invitasjon til kurs på NTNU/Sintef om passivhus.
De to meldte seg på og fikk med noen flere fra ulike avdelinger i kommunen.
– Vi prosjekterte hele barnehagen i løpet av kurset. Planene ble levert inn som prosjektoppgave, forteller Bjerkan.
Kjapt
Juberg berømmer kommunen for rask og effektiv saksbehandling. Reguleringsplanen var godt forberedt.
– Jeg hadde første møte med kommunen i november 2007. Første spadetak ble tatt 15. mai 2008. I oktober hadde vi åpningsfest, sier han fornøyd.
Barnehagen er bygget etter modell av et langhus fra vikingtida. Det ble funnet tufter fra et slikt hus i nærheten.
Tysk isopor
Juberg og Bjerkan forklarer den hurtige byggingen blant annet med at det er brukt Isorast til grunnmur og vegger.
Det er isoporblokker som delvis fylles med betong.
– Isorast har en u-verdi på ferdigvegg som er innenfor de tyske kravene til passivhus, forklarer Bjerkan.
Norske tilpasninger
Alle krav i den tyske passivhusstandarden er tilpasset boliger og et klima som ikke er like kaldt som i Norge.
Dermed måtte det mange tilpasninger og kompromisser til for å få et relativt stort bygg som en barnehage innenfor kravene.
Størst utfordring er krav til ventilasjon og utskifting av inneluft i en barnehage.
I passivhusstandarden står det utskifting av luft 1,2 ganger i timen. For skoler og barnehager er kravet minst fem utskiftninger per time.
Passivhus skal være tette for å holde varmen inne og ikke slippe den ut med ventilasjonsluft.
Gjenvinning
Løsningen er varmegjenvinning av ventilasjonsluften. Juberg og Bjerkan forteller at de har kompromisset og laget egne løsninger av passivhus for å få det til å passe for norske forhold og for barnehage.
Bjerkan. berømmer samarbeidet med arkitektene i Kvadrat Arkitekter.
De er også involvert i landets andre passivhusbarnehage som nå bygges i Bærum kommune, som vi har skrevet om tidligere.
Les saken: Passivhus til aktive barn
Kurser håndverkere
En viktig faktor for å kunne byge et passivhus, er at alle involverte blir kjent med de strenge kravene og blir kjent med andre byggemetoder tidlig.
– Alle håndverkerne er hentet fra lokale bedrifter. De ble sendt på kurs og gjort kjent med de spesielle kravene som stilles til utførelsen av byggdetaljer, sier Bjerkan.
Måling og statistikk
Verken byggherren eller kommunen fikk en kroen i støtte fra Enova under byggingen av barnehagen. De kom for seint inn i bildet.
– Vi har god dialog med dem og får nå støtte til å kartlegge energibruken. Det er viktig å bli klar over nøyaktig hvor mye som blir brukt i de ulike delene av barnehagen. På bakgrunn av slike data kan vi optimalisere driften og få ned energikostnadene maksimalt, sier Bjerkan.
I prosjektoppgaven er energibehovet i barnehagen beregnet til 81 kWh/m2 per år til oppvarming.
Juberg er ikke i tvil om at de er på riktig side, men nå vil målinger vise hvor godt de holder seg innfor kravene.
