Historien startet med en arkitektkonkurranse i 2007, der banken satte krav til energibruk og fleksibilitet som to fanesaker.
Fem arkitektkontorer leverte forslag, men kun Agraff tok lav energibruk alvorlig – de vant både konkurransen og kontrakten.
– Det var litt spesielt at kun ett kontor tok energibruk alvorlig, sier Trygve Leiksett, som var prosjektleder for det som skulle bli bankens nye hovedkontor, utleiekontorer til andre bedrifter og butikker i en kombinasjon av gammelt, rehabilitert bygg og helt nytt bygg.
Prosjektgruppen falt raskt ned på bruk av frilagt betong. Dermed måtte bygget føres opp uten himling.
Zmart bjelke
Da kom Spenncon opp med en bjelke utviklet spesielt for St. Olavs hospital, der det også er brukt frilagt betong.
En tradisjonell bjelke ville ruve for mye og ikke være særlig pen i et bygg uten himling.
– Vi kaller den Z-bjelken. Vi har jobbet frem en sterk armering som gjør at vi kan utforme bjelken som en Z (se skisse). Hoveddelen av bjelken ligger skjult mellom dekkene og er dermed usynlig, mens dekkene hviler på en lav flens, sier Hermund Olsen, prosjektsjef hos Spenncon.
Bjelken faller utenom alle prefabrikkerte og kjente løsninger. Ifølge Hermund Olsen var det tett kontakt med NTNU og Sintef under utviklingen.
– Vi har kjørt en mengde tester frem til brudd og har god dokumentasjon på at dette holder.
Les også: Kuttet 40 prosent av energiregningen - uten ombygging
Synlig bæresystem
Prosjektgruppen, sammen med arkitekt og Spenncon, fant at å trekke bæresystemet inn fra yttervegg, ville spare energi.
– Et skjult bæresystem tar fort opp til 15–20 prosent areal som kunne vært benyttet til isolasjon.
Tøft for hvitsnipper
Det nye bankbygget ble i barskeste laget for tradisjonelle bankfolk. Det førte til konflikter.
– Vi hadde besluttet at energi og miljø skulle være viktig, det ga noen konflikter. Mange mente at det ikke gikk an å ha frilagt betong uten himling i en bank. Det ble også protester mot innvendige synlige bæresøyler, noen av dem med vindavstivere. Forståelsen kom da vi fikk forklart sammenhengene skikkelig, forteller Leiksett.
Les også: Her er Norges første nullhus
Fortrengningsventilasjon
Uten himling ble det vanskelig å plassere kanaler til ventilasjonssystemet. YIT hadde kontrakten, og deres «Klimatak» kunne ikke benyttes på dette bygget.
– Vi vurderte å legge kanalene langs veggene, men det er ugreit for de som befinner seg midt i rommet. Dermed brukte vi gulvet. Vi tok bort kanalene, gulvet er kanalen. Dermed jobber også viftene lettere, og vi sparer energi.
Luften kommer inn langs gulvet, og tappes ut via taket uten mekanisk ventilasjon på utluft. Samlet energiforbruk blir 66 kWh/m2/år, ned fra 530 i de forrige lokalene.
Skeptiske rådgivere
Leiksett forteller at spesielt rådgiverne var skeptiske til løsningene banken valgte.
– Meg bekjent har ikke dette vært gjort i Norge før, men det er mye brukt i Europa og i USA. Men ingeniører liker ikke usikkerhet. Vi var heldige og fikk med oss Sintef og NTNU som lagde beregninger for oss. I ettertid ser vi at vi valgte riktig.
Les også:
