Olje- og energiminister Åslaug Hagas store ambisjon er å gjøre Norge til en eksportør av fornybar energi til Europa, hovedsakelig ved hjelp av offshore vindkraft.
Selv ønsker hun å bli husket som ministeren som la til rette for utviklingen.
Frustrerte fruer og herrer
Teknisk Ukeblads journalister har gjentatte ganger møtt frustrasjon i forvaltningsapparatet. Mange mener Hagas visjoner mangler realisme og bakkekontakt. Svært få kritikere vil imidlertid målbære meningene på trykk i bladet.
Når TUs journalister prøver å få forvaltningens vurderinger over hvor stort dette potensialet egentlig er, møtes de av stengte dører.
Svadasvar
Spørsmålene som må sendes skriftlig, blir besvart med runde og vage formuleringer. NVE vil ikke engang at direktør Agnar Aas skal bli sitert.
I siste utgave av Teknisk Ukeblad tar redaktør Tommy Rudihagen et oppgjør med energiekspertisen:
– Regjeringens mål er 25 TWh ny fornybar kraft innen 12 år (2020), og det påstås at EU vil kreve det samme fra Norge. Enda mer ambisiøs er Energirådets leder, som har snakket om 120 TWh ny kraft, samt Eli Arnstad, som i sin tid snakket om 30 TWh og 1000 TWh realistisk potensial for hhv. bølgekraft og offshore vindkraft.
Taust på sidelinjen
– På sidelinjen sitter NVE, Statnett og flere viktige fagmiljøer uten å si et eneste offentlig ord. Du skal likevel ikke bevege deg lenge blant disse før du skjønner at Hagas og Energirådets visjoner ikke deles av alle. Tvert om er uttrykk som «luftige drømmer» og «urealistiske» ikke vanskelig å lokke fram. Om vi lover å ikke sitere!
Ifølge redaktøren kan Hagas visjoner gi bransjen en nødvendig vekker, men Rudihagen frykter det motsatte er i ferd med å skje.
Venter på valget?
– Det virker som ekspertisen i statsorganer, som egentlig skal bidra til norsk energipolitikk, bare venter på at disse «luftige drømmene» skal forsvinne av seg selv. Eller ved neste valg. For utviklingen av og rammebetingelsene i en av Norges viktigste bransjer, er ikke dette godt nok. Det er på tide at de kommer seg på banen, sier Rudihagen.
Les: