Nye og på mange måter ekstreme krav til energibruk og miljø stiller arkitektene overfor andre utfordringer. De må tilpasse seg ingeniørene.
– Ja, skal man få kontroll på tekniske anlegg for å få så lavt energibruk som må til for å klare et plusshus, må arkitekturen tilpasses. Det er snakk om ekstrem tilpasning, sier Tine Hegli hos Snøhetta.
Hun er selv arkitekt og prosessleder både for plusshuset Powerhouse Kraftbygg skal sette verdensrekord og for prosjektet på Mot verdensrekord i Bærum , der kontorbygg fra 80-tallet skal rehabiliteres til plusshus, også det i regi av Powerhouse.
Les også: Dette bolighuset går i pluss
Åpenbart behov
Det var på et frokostmøte i regi av Powerhouse at Hegli i et foredrag sa at nye energikrav vil endre arkitekturen.
– Det er helt åpenbart, hvis ventilasjonsingeniøren kommer inn for sent, vil ikke de nødvendige installasjonene la seg plassere i skallet arkitektene har tegnet. Ny arkitektur vil kreve simulerte resultater tidlig i prosessen og spisskompetansen til flere faggrupper. Vi har på en måte regjert våre egne fagfelt, nå må alle ta hensyn til hverandre, det er flere føringer og andre rammer.
Les også: Passivhus blir påbudt
For Tine Hegli er ikke dette et hinder for arkitektur av høy kvalitet.
– Det gir også muligheter. Det vi synes er stygt og pent i dag er jo basert på gamle konvensjoner som ikke gjelder lenger. Et kontorbygg er jo ofte likt nærmest uansett hvor det er ført opp. I fremtiden vil byggene måtte tilpasses stedlige energikilder og solvinkel, plasseringen på tomten blir viktigere. Hvilke tomter det kan bygges på vil få større betydning, og bygg vil ikke se like ut landet rundt. Lokal tilpasning blir viktigere.
Hun har selv erfart det fra plusshuset i Trondheim. Analyser av solbanen og værforholdene gjort av Multiconsult viste at en takhelling på 45 grader mot solen ville være ideelt om sommeren. Men simuleringer over hele året viste at 30 grader var best for å benytte solceller.
– For å redusere høyden noe endte vi etter en optimalisering med 26 grader. Det reduserer energiproduksjonen med fire til fem prosent og det kan vi leve med.
Taket på Powerhouse-bygget i Trondheim måler 2400 kvadratmeter. Med dagens tilbud av solceller blir 2100 kvadratmeter dekket med solceller.
– I dag er det standardiserte paneler. Vi kommer til å måtte ta en lang runde og forhandle med leverandører når den tid kommer. Vi vil ikke tape for mye i randsonene. Slik det ser ut nå vil taket levere 715 000 kWh/år, sier Tonje Værdal Frydenlund, daglig leder i Snøhetta Oslo og representant for Snøhetta i prosjektgruppa til Powerhouse.
Les også:
Dette helikopteret avslører dårlige tak
Andre materialer
Et annet område der både Værdal Frydenlund og Hegli ser store endringer for arkitekturen er materialvalg.
– Vi trodde en stund at vi ville få til den beste løsningen med trekonstruksjon, vi hadde mange møter og samtaler med en leverandør. Men det viste seg i dette tilfellet å bli for mange søylepunkter. Nå ser det ut til at vi benytter lavkarbobetong, sier Hegli.
Lys er neste område der arkitektene får nye utfordringer.
– I et slikt energigjerrig bygg blir belysning den største energiposten, selv med LED. Det blir en kjempeutfordring i fremtiden å få tilstrekkelig med dagslys inn og det påvirker formen til byggene. I Trondheim løste vi det med en oval åpning midt i bygget. Da klarte vi å lage naturlig skygge og slapp unna solavskjerming som stjeler lys.
Les også: – LED blir den mest effektive lyskilden
Hindrer nytenkning
De to arkitektene mener at dagens regelverk må endres dersom Norge skal utnytte energisparingspotensialet til miljø- og energivennlige bygg, både utformingen av regelverket og hvordan kommunene benytter det.
– Tankesettet som ligger til grunn for dagens reguleringsplaner, og for regelverket, legger store begrensninger på hvordan vi kan utforme byggene. Et kontorbygg skal være omtrent 20 meter bredt, det skal ha tekniske rom på taket og solavskjerming på utsiden. Det vil bli nødvendig med mer unik og stedstilpasset utforming, sier Værdal Frydelund.
Powerhouse har allerede tatt denne problemstillingen opp med Direktoratet for byggkvalitet.
– Ja, vi har tatt det opp, og vi har store forventninger til Byggemeldingen.
Tine Hegli erklærer seg enig.
– Det er behov for å skape arkitektur med større rom for nytenkning. Deler av dagens regelverk er ikke godt nok, det legger store begrensninger på utviklingen, sier hun.
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Skrå tak
I Trondheim har Powerhouse møtt dette i praksis. For å få til det skrå taket med solceller, måtte bygget bli høyere enn reguleringsplanen tillater.
– Det er blitt en god del debatt rundt høyden på bygget i Trondheim, sier Værdal Frydenlund.
De to arkitektene avviser at et samfunn med energivennlige bygg får helt like skråtak.
– Nei, det avhenger av forholdene på stedet. På Kjørbo i Sandvika er det tilstrekkelig med ti grader helling på taket for å nå målene. Det er heller ikke noe i veien for å bygge plusshus i byer der byggene står tett.
For Powerhouse har arkitektene måttet søke bistand hos ingeniørene – to yrkesgrupper som tradisjonelt har hatt sine motsetninger. I fremtiden må de jobbe mer sammen.
– Jeg tror nok at arkitektutdanningen trenger mer fokus på energibruk og miljø, men her trengs det langt mer enn et par kurs. Vi blir helt avhengige av spisskompetansen til forskjellige fag for å lage gode plusshus, sier Værdal Frydenlund.
Les også:
Vil bleke byer mot global oppvarming
Hvor gode er egentlig passivhusene?
– Jeg skal bygge alt i aluminium
Denne skolen har ingen klasserom
Ingeniør og arkitekt krangler om Kollen
Arkitekturens historie: Fra søyler til signalbygg
