.jpg)
Det grønne skiftet er avhengig av en sikrere, mer bærekraftig og bedre bruk av batterier. Grunnet eksplosjonen i etterspørselen og mangelen på aktuelle råvarer som litium og kobber må batterigjenvinning og -ombruk bli betydelig bedre regulert enn det er i dag.
Ombruk av bilbatterier for energilagring i bygg vil snart bli en nødvendighet og vil kreve at slike batterier får anordnet sikkerhetstiltak som gjør de trygge som en del av et elektrisk anlegg. I dag er standardiseringen på området svært mangelfull; den tar ikke hensyn til hvordan batteriene bidrar til brannspredning. Den tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til hvordan batteriet påvirker den elektriske sikkerheten. Standardisering er viktig for at alle sikkerhetstiltakene skal henge sammen og ikke bare fungere hver for seg. Det er summen av tiltakene som skaper god elsikkerhet.
Temaet er brennhett og ble derfor utdypet på et seminar om batterier og energilagring som Norsk elektroteknisk komité (NEK) nylig arrangerte i Oslo. Det ble fullsatt sal. Mange fulgte også med på nett: totalt cirka 200 deltakere, alt fra norske elektroinstallatører, el-skipsbyggere og produsenter av solcelleanlegg til ulike instanser som er berørt av det grønne skiftet.
.png)
Et marked i rivende utvikling
Etterspørselsøkningen er generelt underestimert, ble det avslørt. Batteriproduksjon økte med 60 prosent i 2022. Innen 2030 spår man at det globalt vil omsettes batterier for 400 milliarder dollar. Elektrifisering og globale mål om bærekraft og grønn omstilling vil føre til en årlig vekst i batteribruk på 25 prosent. I 2030 forventes det at batterier vil stå for lagring av 4,7 terawattimer energi.
I Norge brukes batterier foreløpig i elbiler og større industrielle miljøer. I andre land blir de mer og mer benyttet til energilagring også i private husholdninger. De brukes både til strømtoppreduksjon og til regulering av kraft fra volatile og distribuerte fornybare kilder.
Batterier fra elbiler vil mer og mer bli gjenbrukt som stasjonære batterier i faste installasjoner. V2G-teknologi vil gjøre det mulig å gjøre elbiler til en del av husholdningenes energilagring.
Batterier brukes nå også i større anlegg som datasentre, hvor de er en del av systemene for avbruddsfri strømforsyning. Dette er et problem som forventes å eksplodere når mer fornybar energi integreres i kraftnettet vårt.
Ombruk en nødvendighet
Mange av elementene batterier består av, som litium og blant annet kobolt – som er et biprodukt av kobber og nikkel, vil være mangelvare om få år hvis utviklingen fortsetter. Barnearbeid, korrupsjon i land som mineraler og metaller stammer fra og lang transportvei er noen av aspektene som gjør produksjon av batterier kontroversielt. Ombruk av batterier og gjenvinning av materialer må derfor kraftig akselereres fremover.
Et regelverk for å få kontroll over ombruksbatterier fra vugge til grav ble vedtatt i august 2023 i EU. Og Miljødirektoratet er i ferd med å følge opp med en batteriforordning som trolig vil gjelde fra august 2024.
Det var flere krav NEK henviste til under ovennevnte seminar. Nelfo har utgitt en veileder for installasjon av batterier i boliger. Men regelverket har smutthull, og forordningen vil tre i kraft over lengre tid. Avfallskapittelet vil for eksempel innføres først i 2025.
Mye usikkerhet
Alt tilsier at vi befinner oss i en transisjonsfase med mange åpne spørsmål. Samtidig er det allerede flere aktører som opererer innen tilstandsanalyse, transport, samling og gjensalg av batterier.
Arbeidet med å avklare ansvar, batterimerking, sikkerhet og mange flere aspekter ved ombruk av batterier må får større fokus i alle offentlige instanser og akselereres på en koordinert måte. Er vi for trege, risikerer Norge å henge etter. Eller – i verste tilfelle – kan markedet utvikle seg uten at sikkerheten rundt ombruk, omsetning og installasjon av brukte batterier er hundre prosent ivaretatt.
I denne konteksten er det tydeligvis behov for et koordinert program for kompetanseløft og anerkjente fora hvor politikere, akademia, rådgivere og leverandører regelmessig kan samarbeide med klare mål for et skifte som virkelig kan kalle seg «grønt».
Analyse: Sol og vind langt billigere enn atomkraft. Men fornybar energi holder ikke
