I stortingsmeldingen om energipolitikken som ble lagt fram fredag, legger regjeringen opp til å forenkle og effektivisere saksbehandlingen knyttet til utbygging av fornybar energi.
Ett av tiltakene regjeringen foreslår, er å avvikle Samlet plan for vassdrag.
I dag må alle store vannkraftprosjekter gjennom en egen Samlet plan-vurdering før konsesjonsbehandlingen kan starte.
Vernede vassdrag
Ordningen ble etablert på 1980-tallet og skulle gi en systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad med hensyn til ulike brukerinteresser, og økonomien i prosjektene.
I tillegg vil regjeringen åpne mer for utbygging av vernede vassdrag. Den understreker at verneplanen for vassdrag «i hovedsak» ligger fast.
Men «i særskilte tilfeller med stor samfunnsnytte og akseptable miljøkonsekvenser kan det være aktuelt å åpne for konsesjonsbehandling av vannkraft i vernede vassdrag». Eksempler på dette kan være der en utbygging gir stor flomdempende effekt eller stor produksjon av regulerbar kraft.
Regjeringen understreker også at de i konsesjonsbehandlingen i større grad enn tidligere vil legge vekt på evnen til å produsere kraft når behovet er størst.
I meldingen stadfester også regjeringen, som tidligere varslet, at elsertifikatsystemet ikke videreføres etter 2021. Bakgrunnen for dette er at vi går mot et stort kraftoverskudd i mange år framover, og at lønnsomheten for den e
Frykter rasering
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er svært kritisk til forslagene.
– Vi frykter en rasering av naturverdiene i vernede vassdrag når det skal åpnes for konsesjonsbehandling av dem. Den sterke vektleggingen av stor vannkraftutbygging i meldingen gjør oss også veldig bekymret for at det kan komme nye miljøslag om utbygging av vannkraft i Norge, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
Han mener store deler av norske vassdrag allerede er sterkt utbygget.
– Flere plante- og dyrearter har havnet på listen over utryddingstruede arter som en følge av det, sier han.
Isteden mener han regjeringen burde satt seg ambisiøse mål om energieffektivisering.
– Det har de ikke gjort, de satser isteden mer eller mindre på business as usual og lar det skure og gå, og ikke noe særlig nye tiltak for å få frigjort energi. Her kunne regjeringen hjulpet folk flest med å spare energi i de tusen hjem. Men denne meldingen tyder ikke på at de ønsker det, sier Haltbrekken.
– Som fanten leser bibelen
Energiminister Tord Lien (Frp) er uenig i kritikken.
– Lars Haltbrekker leser ofte meldinger fra OED som fanden leser bibelen. Jeg tror de som leser formuleringene som står om vassdrag har all mulig grunn til å ta dette med stor fatning. Det står at det er et poeng å bevare norske vassdrag og urørt vassdragsnatur i stor grad som den er i dag. Men også at der det kan gi særlig stor nytte for samfunnet, for eksempel der man gjennom regulering kan beskytte samfunnet for naturskade i form av flom og skred, så kan man vurdere om regulering kan være en fornuftig måte å unngå det på, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
– Så det blir ikke noe frislipp?
– Jeg tror at de som leser teksten veldig godt forstår at ingen her tar til orde for frislipp, men at man i et 2030-2050-perspektiv kan se hvor det har veldig stor samfunnsøkonomisk nytte å regulere, for eksempel for å beskytte lokalsamfunn mot flom og skred, sier Lien.
Les også: SSB-forsker slakter norsk elbilpolitikk: Mener Norge er for lite til å påvirke elbil-utviklingen
Dempe konflikter
Energiministeren legger til at hensynene som man pålegges å ta i samlet i stor grad er omfattet av myndighetenes konsesjonsbehandling. Lien understreker også at energimeldingen foreslår å innføre mulighet for å tidlig gi avslag for prosjekter som det er åpenbart ikke kan få konsesjon.
– Dette vil i betydelig grad dempe konflikter, og forbedre måten å jobbe på for myndighetene. I tillegg vil det gi en mer effektiv bruk av myndighetenes ressurser.
– Hva sier du til Haltbrekkens kritikk av at dere ikke satser nok på energieffektivisering?
– Haltbrekken kan gjerne mene at 30 prosent redusert energiintensitet ikke er nok. I siste perspektivmelding var målet 25 prosent redusert energiintensitet. Så vi øker altså målet, jeg mener det er ambisiøst, sier Lien.
Les også: Ny rapport: Prisen for å oppbevare Norges radioaktive avfall er firedoblet
Vindkraftområder
Energimeldingen går også inn på vindkraftproblematikken. Den foreslår å synliggjøre hvilke geografiske områder som er godt egnet til vindkraft, og hvilke som ikke er det, for å hindre konflikter og få mer effektiv konsesjonsbehandling.
Regjeringen foreslår også å styrke lokaldemokratiet ved å gi kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk.
Energimeldingen stadfester også, som Tord Lien lenge har sagt, at elsertifikatmarkedet ikke videreføres etter 2021.
Bakgrunnen er at vi går mot et stort kraftoverskudd i mange år framover, og at lønnsomheten for den eksisterende fornybarproduksjonen er under press.
