Fra årsskiftet blir det obligatorisk å energimerke bygg, både boliger og yrkesbygg. EU-direktivet om energimerking kom i 2002, Norge sluttet seg til i 2003.
Likevel klarer myndighetene å sende ut et forslag til høring om norske forskrifter som kolliderer med ny TEK, begge har frist 1. oktober.
– Det er helt klart kritikkverdig at man ikke har gjort dette før. Det blir vanskelig å få nødvendig engasjement rundt dette nå, det meste av oppmerksomheten går til TEK, sier avdelingsleder Ole-Petter Haugen i Skanska.
Les også: Uenige om krav for passivhus
Ikke alene
Haugen får full støtte av både Byggenæringens Landsforening og Rådgivende Ingeniørers Forening.
– Det er mye nå, i tillegg til TEK og energimerking er det snart høringsfrist for forslag til endring i krav til energiforsyning i bygg, sier Rannveig Landet, direktør for miljø og energi i BNL. Hun forteller at i BNL har de ennå knapt hatt tid til å se på forslaget om energimerking, og derfor har heller ikke organisasjonen noe å si ennå.
– De har jo visst om dette en stund, vi har sagt før at dette kom sent, sier Landet.
– Regelverket er kommet for sent, og det er for lite ambisiøst, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Innrømmer
For yrkesbygg vil NVE stille kompetansekrav til de som utfører jobben med energimerking, i motsetning tii boliger der det skal være egenerklæringer.
Men i det høringsforslaget som nå er ute skriver NVE selv at kravene ikke er gode nok:
"Det angitte kompetansekravet er derfor et minimumsnivå som neppe vil være tilstrekkelig for å utføre energimerking av de mest kompliserte bygningene" skriver NVE i en kommentar til forslaget.
Verdiløs
For energimerking av yrkesbygninger kreves det bygningsteknisk- og energifaglig kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års praksis med energivurdering av bygninger med tekniske anlegg, står det i forslaget.
– Slik regelverket er nå kan et energimerke være fullstendig verdiløst for kjøper, dersom det ikke er benyttet riktig kompetanse. Vi mener det bør stilles krav om installasjonsteknisk kompetanse, sier Hansteen.
– I praksis betyr det at nesten hvert eneste medlem i Nito og Tekna er kvalifisert til å energimerke næringsbygg, sier Haugen
Mangler verdier
Haugen synes ikke kravene til detaljeringsgrad på inputdataene er konsistent. Han peker på at vinduer må legges inn med mengde, himmelretning og U-verdi, mens vegger, tak og gulv tilsynelatende velges ut fra gjeldende forskriftskrav i byggeåret.
Her vil både omfordeling mellom disse flatene og vinduene kunne gi feil samt at byggeår og forskriftskrav kan være et til to år forsinket på grunn av overgangsbestemmelser i forskriftens ikrafttreden.
– Konkrete verdier mangler, dette vil lett bli veldig unøyaktig og det står ingenting på selve attesten hva energiforbruket er. Dermed vet man ikke om man har en C eller B som er god eller dårlig.
Igjen får han full støtte av RIF.
– Vi mener det burde være obligatorisk å oppgi faktisk forbruk. Slik det er nå må verken kjøling til IT-systemer eller forbruk utomhus, som til belysning og oppvarming av inngangsparti, være oppgitt. Avviket kan være betydelig, sier Hansteen.
Les også:
