2012 har regjeringen satt som startpunkt for et felles norsk-svensk marked for el-sertifikater. Markedet skal sørge for at Norge i større grad enn i dag, investerer i mer ny fornybar energi.
I dag er det statsforetaket Enova som har som oppgave å subsidiere produksjon av ny fornybar energi, en støtteordning som har vært kritisert for både å ha vært for lav og for selektiv.
Når elsertifikatmarkedet etter planen er på plass i 2012, er Enova ute av bildet.
Det blir etter all sannsynlighet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som får den operative rollen med å godkjenne hvem som skal få utstede el-sertifikat.
Nye oppgaver
- Det gikk i lang tid rykter om at Enova var i mot grønne sertifikater fordi de ville miste et ansvarsområde. Stemmer det?
- Jeg kjenner ikke historien før 2008. Men det jeg vet helt sikkert er at fra 2008 har Enova vært positive til grønne sertifikater. Jeg tror et markedsbasert system vil gi Norge muligheten til å utvikle et godt volum av fornybar kraft og et godt markedsbasert system. Vi er i beredskap til å gå løs på nye oppgaver når investeringsstøtten ikke lenger er virkemiddelet, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.
Store summer
- Hva skal alle de ansatte som jobber med investeringsstøtten i dag gjøre etter 2012?
- Endringen berører ikke så mange som man skulle tro. Organisasjonen er stadig i utvikling i forhold til nye mål og oppgaver. Men det er mye penger involvert og mange tildelinger, sier Nakstad.
Enova fyller ti år neste år. Den økonomiske rammen har vokst i takt med størrelsen på grunnfondet, som skal sikre langsiktig finansiering og forutsigbarhet for prosjektene Enova støtter. I 2005 hadde Enova en ramme på 731 millioner kroner, i år har budsjettet vokst til 1,8 milliarder.
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering har vokst til svimlende 25 milliarder kroner.
Umodne teknologier
- Vi har allerede et godt bilde av hva vår rolle kan være. Vi er forberedt på å bruke mye tid og krefter på umodne teknologier, og arbeider med å forankre et revidert målbilde og mandat for å løse disse oppgavene, sier Nakstad.
Av totalt 7,8 milliarder kroner har Enova brukt 251 millioner på ny teknologi i perioden 2001-2009. Skal umodne teknologier bli den tredje foten Enova skal stå på, må forholdstallene endre seg.
Ny avtale
Avtalen mellom statsforetaket og Olje- og energidepartementet (OED) går ut til neste år. Denne avtalen definerer hva som skal være Enovas arbeidsoppgaver.
I dag vurderes Enovas innsats i forhold til et overordnet mål som går på energiresultater; å oppnå minimum økt fornybar produksjon og energisparing som samlet tilsvarer 18 TWh innen utgangen av 2011.
OED jobber i disse dager med å evaluere statsforetaket før de legger en ny avtale på bordet. Hva som kommer ut av den, er ennå uvisst, men det er ikke usannsynlig at Enova får nye delmål de skal jobbe mot.
Vil ha klare mål
Statsforetaket har i dag to programmer for umodne teknologier. Ett for innovative energiløsninger og ett program for storskala produksjon. Det første programmet skal sørge for introduksjon av ny teknologi, det andre skal kvalifisere umodne teknologier for markedet.
- Vi lever bra med det vi har, men vi forventer fortgang og at arbeidet med umodne teknologier følges opp i den nye avtalen, sier Leistad.
Lover ingenting
Statssekretær Sigrid Hjørnegård i OED vil ikke forskuttere om Enova skal få et eget mål som går på umodne teknologier.
- Hva slags resultatmål vi skal sette opp i den nye avtalen, er det for tidlig å si noe om. Vi tror fortsatt det er viktig at Enova har klare, målbare mål. Når det kommer til umodne teknologier, har disse en annen tidshorisont, det blir en litt annen type aktivitet. Samtidig synes vi det er bra at Enova bygger opp kompetanse på dette, sier Hjørnegård.
- Hovedvirksomheten til Enova er innenfor varmeomlegging innenfor industrien og byggsektoren. Det er det de har drevet mest med nå, og de vil ha en stor oppgave innenfor dette framover også, sier Hjørnegård.
