I over 50 år har barn over hele verden blitt eksponert for Legoklosser fra de så vidt kan gå.
De danske plastklossene har gått sin seiersgang over alt og gjennom en årrekke har selskapet utviklet en pedagogisk tankegang rundt sitt stadig mer omfattende produktsortiment.
De fleste ingeniørspirer både i Norge og i andre land har nok latt seg inspirere av klosser, tannhjul og etter hvert ganske avanserte robotkomponenter og byggesett.
Urklossen
Lego, som betyr LEk GOdt, ble etablert i 1932, som produsent av leker i tre. Men det var først da de begynte å produsere plastklosser etter krigen at det tok av.
Og virkelig fart på sakene ble det i 1958, da de utviklet og patenterte låsesylinderen som i dag er i alle større klosser. Det var den som gjorde at konstruksjonen holdt sammen så godt.
Les også: Denne appen skal lære deg matte
Barnelek
At barnelek er lønnsomt vises på omsetningen, som sannsynligvis vil vise over 20 milliarder kroner for 2012 – med et overskudd på rundt 5 milliarder.
Viktigere for barn er likevel hvordan de blir inspirert til konstruktiv lek fra de så vidt kan gå og langt opp i tenårene.
Utviklingen av Lego Technic og Lego Mindstorms har gjort barneleken til en fantastisk inspirasjonskilde for dem som vil gi barn og ungdom en vennlig dytt i retning av realfag.
For de aller minste
Duplo, som ble introdusert i 1969, er klossene for de aller minste barna når de begynner å leke – i en alder av rundt 1,5 år.
Disse klossene er akkurat dobbelt så store som Legoklossene. Det gjør dem lettere å håndtere og ikke minst for store til å svelges.
Her får småbarna enkle temasett med politi- og brannstasjoner, sykehus og bondegård. Kjente tema fra hverdagen som de trenger for å leke og rollespille.
I løpet av de de første par «Duplo-årene» ser man også at barn begynner å bruke fantasien og lage sine egne konstruksjoner. Når ungene kommer i treårsalderen er de store nok til å klare enkle byggesett med vanlige Legobrikker.
Les også: Denne roboten kan bli en ball
Ny hjerne
Fra barn er fem, seks år gamle skjer det en stor endring i hjernen. De opplever verden på en ny måte og skjønner mer av den.
Da trenger de nye utfordringer på mange plan, og det er nå de begynner å bygge ulike temasett som Star Wars og Lord of the Rings. De lager rollespill med dem og konfliktene det er mellom godt og vondt.
I åtteårsalderen er mange barn blitt svært flinke til å bygge modeller etter beskrivelser. Noen tar vare på dem, mens andre knuser dem og har alle klossene i en kasse som de bygger sine egne konstruksjoner fra.
Skap en teknolog
I 1977 kom Lego med en ny produktserie som de kalte Lego Technic. Poenget var å introdusere mekanikk og bevegelse på toppen av alle klossene.
Det kom en rekke nye komponenter som tannhjul, kraftoverføringer, støtdempere, elektriske motorer, trykkluftsylindere osv. Poenget var at barn, helt ned i 7-årsalderen, skulle kunne bygge ting med en funksjon.
Det skulle være utfordrende å sette sammen alt sammen, og det skulle gi innsikt i virkemåte.
F.eks. hvordan man skal gire ned en elmotor med høyt turtall så den kan drive et saktegående kjøretøy, eller hvordan man overfører kraft med trykkluft.
Les også: Disse fagene stryker teknologene i
Ble datastyrt
I 1986 jobbet Lego sammen med MIT Media Lab i Boston, USA, og lanserte en mini-datamaskin i form av en ganske stor Legokloss.
Med den kunne barn kontrollere motorer og sekvenser på de ulike konstruksjonene. Den ble laget til å bruke sammen med Technic-sortimentet.
Over årene har Lego Technic blitt utviklet betydelig, og det finnes nå et stort antall ulike komponenter som inngår i alt fra enkle til svært avanserte modeller.
Svært mange av barna som bygger slike modeller begynner etter hvert å lage egne, motorstyrte konstruksjoner. Det er en god start for en ingeniørspire.
Technic spenner over et stort spenn i alder, men kjernegruppen er mellom 9 og 14 år. De mest komplekse modellene, som f. eks. en firehjulsdrev terrenggående dumper, er svært utfordrerne og kan ta seks timer eller mer å bygge.
Robotene kommer
I 1998 introduserte Lego den virkelig store nyheten for alle som ville vill la seg inspirere til realfag. Lego Mindstorms var resultatet av nok et samarbeid med MIT Media Lab: Et robot-byggesett. Komplett med en liten datamaskin, ulike sensorer, motorer og alt som trengs for å bygge en robot.
Robotene kan bygges etter tegning eller fri fantasi. Og fantasi er det blitt. På nettsiden til Lego har robotbyggere over hele verden lastet opp over 17 000 ulike robotkonstruksjoner.
Over årene har Lego fylt på med stadig mer avanserte varianter av Mindstorms og de ulike brikkene og modulene som inngår i byggesettet.
Styresystemet, som fikk plass på 256 kB i starten, vokser stadig. Den nyeste versjonen, som ennå ikke er lansert, er på 16 MB – og avansert nok til å kunne kontrolleres med stemmen. Eller man kan kontrollere roboten med en app på mobilen.
Bare listen over tilgjengelige sensorer er nok til å imponere enhver ingeniør. Her er det brikker med fargesyn, lysfølsomhet, lyd- og ultralydhørsel, berøringsfølsomhet, akselerometer og mange flere.
Les også: Bygget gangbro for 228 kroner
Må programmeres
Læreeffekten fra robotbygging er langt mer enn å sette sammen klosser. Her må det avansert tankearbeid til.
Roboten må utstyres med mekanikk og sensorer slik at den kan gjøre jobben. Og den gjør den ikke uten et program. Det må barna programmere selv på en PC eller en Mac i et verktøy som følger med.
First Lego League, der First står for “For Inspiration and Recognition of Science and Technology», ble etablert i Norge i 2001. Ideen var å inspirere barn og ungdom til å interessere seg for realfag gjennom utfordrende turneringer i robotbygging basert på Lego Mindstorms.
Organisasjonen sponses av en rekke selskaper som ser behov for realister, og i 2011 samlet de hele 714 lag til turnering i Norge.
Les også:
