Dagens regnskapspraksis er overmoden for overhaling. I praksis styrer regnskapslovgivningen hvordan de fleste selskaper rapporterer: Kvartalsvis.
Det er enkelt å rapportere økonomiske parametere med såpass kort horisont.
Men det blir verre å harmonere dette med langsiktige vurderinger som bærekraft, miljøprestasjon og samfunnsansvar, og hvordan hver enkelt medarbeider utvikler seg.
Feilprioritering
Flere nøkkelpersoner fra norske selskaper kjenner disse utfordringene i hverdagen, viser intervjuer Odd-Olaf Schei fra Bellona og jeg har gjennomført i forbindelse med en masteroppgave ved Handelshøyskolen BI.
”Vi får ikke prioritert som vi ønsker, og som vi ser er riktig i det lange bildet, fordi vi må rapportere kortsiktige gode tall”: Dette er en typisk tilbakemelding fra flere av dem.
De aller fleste selskaper benytter naturlig nok store ressurser på kortsiktig planlegging og rapportering, mens de samtidig har en lang horisont i markedet. Hvorfor skal vi bruke så mye ressurser på det kortsiktige bildet, når de aller fleste har en lengre horisont?
- Her ligger det enorme muligheter: «I grensesnittet mellom ny teknologi, digitalisering, nye markeder og bærekraft-fokus
Verdt å lytte til Unilever
En av dem som har tatt dette på alvor – og fått mye oppmerksomhet for det – er toppsjef Paul Polman i dagligvaregiganten Unilever. Kvartalsrapporter og resultatvarsler ble fjernet for å tvinge selskapet til å tenke langsiktig.
Selskapet skal dobles i størrelse, men samtidig skal miljø-fotavtrykket halveres innen 2020.
Polman er fullstendig overbevist: Selskaper som ikke vil bli mer miljøbevisste og sosialt ansvarlige, kommer ikke til å overleve.
Triple bottom line
I dag er både forretningsmodeller og regnskapspraksis lagt opp til å passe på ”det gamle” og det innarbeidede systemet.
Vi har generelt en lovgivning i Norge som er tilrettelagt for at vi ikke utvikler oss. Hva da når omstilling og utvikling er helt nødvendig?
Da trenger vi tett dialog med myndighetene, slik at lovverket tilpasses en ny virkelighet. Et tett samarbeid mellom myndigheter, akademia og næringsliv er nødvendig, og lovverket bør tilpasses fortløpende.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
Viktige prinsipper
Vi trenger forretningsmodeller - og regnskapspraksis - med såkalt “Triple bottom line”. Det omfatter både finansielle, miljømessige og sosiale inntekter og utgifter.
Ikke minst er det viktig å tenke nytt når både delings- og sirkulærøkonomi slår inn for fullt. Begge prinsipper bygger på LEAN og bærekraft, og det betyr at det vil skje selv om myndighetene og andre er skeptiske.
Disse prinsippene bør applauderes, og så fort som mulig vurderes implementert.
- I fjor ble sjekklisten utvidet med 65 punkter: Nå kan EU-kontrollen bli enda dyrere
