Kraftmarkedsekspert Berit Tennbakk i Thema Consulting Group avviser kritikken om at analysemiljøene er i lomma på kraftselskapene.
Spesialrådgiver Are Tomasgard I LO-forbundet Industri Energi kom med hard kritikk av analysevirksomheten i Norge, og sammenlignet situasjonen med bukken som passer havresekken.
Les mer:
– Nye kabler presser strømprisen
Kraftmarkedsekspert Berit Tennbakk har vært en sentral analytiker de siste årene, både i Econ Pöyry og nå i Thema Consulting Group. Hun påpeker at ingen analysemiljøer er tjent med å jobbe ensidig for en part eller interessegruppe i et marked.
– Det vil i så fall gå på troverdigheten løs, og etter hvert bety at analysene som leveres mister sin verdi. Vi tilstreber derfor å jobbe for ulike aktører og interessenter som har behov for analyser av kraftmarkedet, skriver Tennbakk i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Hun understreker at hun selv har gjort analyser for LO da hun jobbet i Econ, og at Thema Consulting for tiden samarbeider med Fafo i et prosjekt som er initiert av Industri Energi.
Les også: – Kraftselskapene har ikke kontroll
Lite miljø
Tennbakk mener det er naturlig at det norske miljøet for kraftmarkedsanalyser er relativt lite.
– Vi er et lite land, og de gode miljøene trengs til analyser av mange ulike sektorer og problemstillinger. Men det er jo heller ikke et lukket marked, og vi konkurrerer i mange sammenhenger med analysemiljøer i andre land i Europa, også når det gjelder prosjekter for ikke-norske aktører. Og vi konkurrerer jo også med selskapenes egne interne analysemiljøer, sier Tennbakk.
Men hun medgir at det alltid er en fare for at analytikerne går i flokk, også i andre markeder, som for eksempel boligmarkedet og oljemarkedet.
Les også: Kritisk til krisevarsel
– Ingen fasit
Tennbakk skriver at i scenariostudie, som Tomasgard referer til, er det gjort et forsøk på å utfordre ulike interessegrupper, både analytikerne selv, kraftbransjen og representanter for kraftforbrukere når det gjelder forventninger om utviklingen fremover. Det har resultert i fire scenarioer som spenner ut et betydelig utfallsrom for kraftmarkedet i Norge og Norden frem mot 2020 og 2030.
– Scenarioene er imidlertid ikke prognoser, og ingen tror ett enkelt av scenarioene gir oss fasiten om fremtiden. Scenarioene hjelper oss til å få et bedre grep om en usikker fremtid, og dermed et bedre grunnlag for å gjøre fornuftige beslutninger nå, påpeker hun.
Men til tross for at scenarioene er så ulike, kan man ifølge Tennbakk trekke svært robuste konklusjoner.
– Skal vi gjennomføre fornybarpolitikken, slik nordiske politikere legger opp til, og EU krever, får vi et betydelig kraftoverskudd frem mot 2020. Dette vil gjøre det både nødvendig og lønnsomt å bygge nye utenlandskabler, skriver Tennbakk.
.png){kind=logo}
Les også: – Slutt å ta overpris
–Trenger ikke bygge
Og skal vi ha utenlandskablene på plass i andre halvdel av dette tiåret, når vi trenger dem, må vi starte forberedelsene nå. Forsterkninger i det innenlandske nettet er nødvendige for å fase inn den nye energien og for å realisere utenlandskablene, påpeker hun.
– Selvfølgelig er det en viss sjanse for at utbyggingen av fornybar kraft ikke blir så stor som forutsatt, men i så fall er det heller ikke nødvendig å bygge utenlandskablene – dersom de ikke vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomme likevel, skriver Tennbakk.
Hun er enig i at det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge.
–Men dersom vi skal ha mulighet til å velge å etablere utenlandskabler, må vi altså starte forberedelsene nå. Uten at det binder oss til å bygge kablene i fremtiden. Det er flere eksempler på at kabelprosjekter er blitt skrinlagt før, påpeker Tennbakk.
Men hvis vi ikke gjør de riktige forberedelsene nå, risikerer vi at kablene ikke kommer på plass i tide dersom vi trenger dem, og at fornybarutbyggingen blir både dyrere og vanskeligere å få til, skriver Tennbakk.
Les også: – Må få ta seg betalt
Transporttap
Tomasgard mener energitapet ved å frakte strøm fra Norge til Nederland er så stort at det taler for å heller bygge en fabrikk vegg i vegg med kraftverket.
– Men hvis fabrikken produserer varer basert på råvarer som i så fall må fraktes til Norge og med sluttprodukter som må fraktes ut av Norge, går det jo med noen ressurser på det også. Det er transportkostnader knyttet til all handel, påpeker Tennbakk.
Hun har også merket seg at Tomasgard tror at kabelutbygging vil gi mye høyere kraftpriser i Norge, men at han har problemer med å finne et analysemiljø som understøtter denne konklusjonen.
– Det tolker han dithen at analysemiljøene er i lomma på kraftprodusentene. Det er ikke en tolkning jeg er enig i. En alternativ forklaring er at norske analysemiljøer ikke selger konklusjoner som er gitt på forhånd og at konklusjonene om kabelprosjektenes innvirkning på kraftprisen er svært robuste, skriver Tennbakk.
Uenighet ikke mål
Hun viser også til at det ikke kan være noe mål i seg selv at ulike analysemiljøer på død og liv skal være uenige.
– Det er vel like galt å konstruere forskjellige konklusjoner som andre konklusjoner? Jeg vil også gjerne minne om at scenariostudien er utarbeidet for både kraftbransjen og andre aktører, deriblant Enova, NVE, Statoil, Alcoa og Statnett og Norsk Hydro. Det burde i seg selv borge for at konklusjonene ikke er et bestillingsverk fra kraftbransjen, skriver Tennbakk.
Tomasgard slår i intervjuet også et slag for at vi skal bruke en overskuddssituasjon til å bygge ny kraftintensiv industri i Norge.
– Det viser våre scenarioer at det er grunnlag for. Selv i de scenarioene der vi har betydelig eksport til utlandet og økt kapasitet på utenlandskablene, er kraftprisen i Norge langt lavere enn kraftprisen på kontinentet. I realiteten er motsetningen mellom å eksportere kraft og bruke den hjemme, ganske oppkonstruert, mener Tennbakk.
– Kjenn besøkelsestiden
Dersom vi skal bygge ut betydelige mengder fornybar kraft både i Norge, Sverige og Finland, slik det legges opp til, er det ifølge Tennbakk rom for både en betydelig forbruksøkning og en betydelig eksport og kraftutveksling.
– Her er det bare for industrien å kjenne sin besøkelsestid.
Uansett hvordan fremtiden blir, kommer produksjonen i vannkraftverkene til å svinge fra år til år som følge av nedbørsvariasjoner, og forbruket kommer til å være høyt i enkelte kalde vintre, påpeker Tennbakk.
– Med økt utvekslingskapasitet til andre markeder, blir prisutsvingene som følge av dette, mindre. Det betyr at i tørre år blir prisene lavere enn de ellers ville vært, noe som kommer forbrukerne til gode. Våre vurderinger av lønnsomheten av kablene er basert på samfunnsøkonomiske analyser, og ser ikke ensidig på den ene eller den andre gruppen, skriver Tennbakk.
– Høy pris gir sparing
Hun viser til at Tomasgard argumenterer for at den kortsiktige underskuddssituasjonen i vinter verken skal løses ved at industrien reduserer sitt forbruk, eller ved at andre forbrukere sparer på strømmen.
– Spørsmålet er hvordan vi da skal få ressursene til å strekke til når det er for lite vann i magasinene og vi er avhengige av import gjennom vinteren for å unngå rasjonering? Prismekanismen sørger for at sparingen skjer der det er mulig, og all sparing bidrar til at alle får lavere priser. Det er vanskelig å se hva som skulle være alternativet på kort sikt. Hadde det ikke vært for kablene til utlandet hadde vi vært ille ute denne vinteren, skriver Tennbakk.
