Kompensasjonsordningen som regjeringen lanserte for ett år siden, betyr at kraftkrevende industribedrifter kan søke om å få dekket ekstrautgiften for CO2-utslipp som ligger i EUs klimakvotesystem.
Etter regelverket
Ordningen måtte meldes til ESA og klareres mot EØS-avtalen. Den klareringen ble klar onsdag.
– Vår gjennomgang har vist at ordningen er i tråd med EØS-regelverket, sier ESA-sjef Oda Helen Sletnes.
– Kompensasjonsordningen legger til rette for at den kraftkrevende industrien kan være konkurransedyktig på det internasjonale markedet uten at dette skal redusere effekten av det europeiske klimakvotesystemet, sier hun i en uttalelse.
Unngå utflagging
Målet med tiltaket er å hindre at industribedrifter legger ned eller flagger ut og flytter virksomheten til land med «mindre aktiv klimapolitikk».
– Det er bare vinnere i denne saken, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da han lanserte ordningen i fjor.
Forslaget fikk bred støtte fra både industrien, LO, NHO og opposisjonen sammen med miljøbevegelsen.
Stoltenberg ga uttrykk for håp om at det vil utløse nye investeringer i industrien når om lag 80 norske bedrifter faller inn under ordningen.
Kostnadene for staten er anslått til rundt 500 millioner kroner i året.
