Garantiordningen ble notifisert til Eftas overvåkingsorgan Esa i september i fjor, og i dag kom Esa med sin avgjørelse
Ordningen er kraftig forsinket. Regjeringen presenterte den allerede i august 2009, og hadde neppe ventet at det ville ta halvannet år før Esa kunne gi sin endelige godkjennelse.
Les også: – Viser vilje til å satse på industrien
Les også: – En gledens dag
Ordningen gjør det mulig for kraftintensive industribedrifter i visse sektorer å kjøpe en garanti av staten for sine betalingsforpliktelser under langvarige kraftavtaler. Garantien kan dekke inntil 80 prosent av betalingsforpliktelsene på kontrakter over 7 til 25 år. Ordningen vil bli forvaltet av Giek (Garanti-instituttet for eksportkreditt).
Les også: Garantiordningen for kraft over til Stortinget
Individuell vurdering
Garantipremien vil fastsettes på bakgrunn av en individuell vurdering. Giek skal ta høyde for flere risikofaktorer, slik som lønnsomhet og soliditet hos kraftkjøperen og framtidig prisutvikling i kraftmarkedet.
Giek vil dessuten fastsette et vederlag for staten, samt dekke sine administrative kostnader, og kan ha pantesikkerhet i kraften.
Les også: Håper siste brikke er på plass i nytt kraftregime
– Realistisk vurdering
Premieberegningen kompliseres av at tilsvarende, langsiktige garantier ikke tilbys i finansmarkedet i dag.
“Likevel mener Esa at modellen for å kalkulere garantipremier, slik den er foreslått av norske myndigheter, innebærer en realistisk vurdering av risiko”, skriver Esa i en pressemelding.
Modellen vil ifølge Esa etter all sannsynlighet sikre at garantipremiene betales til markedspris og at ordningen dermed vil være selvfinansierende og ikke kreve statsstøtte. Modellen skal gjennomgås minst én gang i året for å sikre at ordningen er selvfinansierende. Dette skal også årlig verifiserses av uavhengige eksperter.
Les også: Statkraft: – Garantien hjelper
