Selskapet mener ny vannkraftproduksjon, både nye anlegg og oppgraderinger, ikke bør være sertifikatberettiget.
Tildeling av sertifikater til lønnsom produksjon vil føre til at kraftforbrukerne bidrar til et “urimelig overskudd” for vannkrafteierne.
“Dette kan av forbrukerne oppfattes som en skjult skatt og kan redusere oppslutningen om sertifikatordningen, noe som igjen medfører økt politisk risiko”, skriver administrerende direktør Torger Lien i Fred. Olsen Renewables i sin høringsuttalelse til det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
Les også: – Staten og oljebransjen må betale
Utsettelse
Selskapet advarer mot at Eftas overvåkingsorgan Esa kan komme til å granske saken.
“Støtte til prosjekter som ikke trenger sertifikater for å være lønnsomme, vil medføre en risiko for at ordningen vil bli gjenstand for en gransking av Esa, med tilhørende utsettelse av oppstart for elsertifikatmarkedet”, heter det i uttalelsen.
Også Energi Norge nevner Esa i sin høringsuttalelse,.
“OED må foreta avklaringer rundt loven med Esa så tidlig som mulig slik at man ikke kommer i en situasjon der Esa-prosessen forsinker gjennomføring av loven”, skriver bransjeorganisasjonen, som for øvrig er en svoren tilhenger av at vannkraften skal få sertifikater.
Les også: – Kraftintensiv industri bør betale for sertifikatene
Småprodusenter
Det er mange gamle bekymringer og kjepphester som trekkes fram i de mange høringsuttalelsene som hittil er lagt ut på OEDs nettside. Men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bringer noe helt nytt inn i debatten, nemlig spørsmålet om produksjon fra husholdninger.
“I nær fremtid vil man se at vanlige hus med små vindmøller og solpaneler vil få "overskuddskraft" på noen få MWh som de vil kunne kreve sertifikater for. Eksempelvis vil 1000 watt produsert i et par sommermåneder kunne kvalifisere til et sertifikat eller to. Det vil neppe være særlig rasjonelt og sett fra et elsikkerhetsperspektiv vil det også kunne få uheldige konsekvenser”.
“Vi foreslår derfor at det settes en nedre grense på for eksempel 1000 MWh eller at godkjenningsgebyret for anleggene blir satt såpass høyt at det ikke vil være lønnsomt søke om godkjenning for anlegg i denne størrelsesorden”, skriver direktoratet.
Les også: Beskylder OED for hemmelighold
Nedjustering
BKK advarer i sin uttalelse mot at det stilles krav om for mye ny produksjon, uten at det bygges nok nett til å få ut kraften.
“Elsertifikatsystemet må ha åpning for å nedjustere ambisjonsnivået dersom det viser seg at utviklingen av infrastruktur og kraftforbruk ikke holder følge med økningen i produksjonskapasitet”, skriver selskapet.
Les også: – Nye kabler presser strømprisen
Konkurranseevne
Norsk Industri er opptatt av å bevare konkurranseevnen, og advarer mot forskjellsbehandling mellom Norge og Sverige. Kraftintensiv industri skal slippe å kjøpe sertifikater både i Norge og Sverige. Men den foreslåtte unntaksordningen for Norge omfatter færre bedrifter enn den norske.
“Virksomheter som konkurrerer på verdensmarkedet får dermed særnorske avgifter som svekker konkurranseevnen”, skriver bransjeorganisasjonen.
