I 2008 godkjente Eftas overvåkingsorgan Esa statens planer for deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.
Esa fant da at statens investering var statsstøtte, men at statsstøtten var forenlig med EØS-regelverket. Byggingen av teknologisenteret ble igangsatt våren 2009.
Les også: Testsenter Mongstad: Andre steg i månelandingen
Staten tar regningen
5. april i år signerte imidlertid staten og Statoil steg 2 i utviklingsavtalen. Den skal regulere staten og Statoils retter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO2-håndtering på Mongstad.
Statoil skal stå for den daglige ledelsen av prosjektet, mens staten skal dekke kostnadene.
Det er denne avtalen Esa nå undersøker, for å finne ut om den er i strid med EUs regler for statsstøtte.
Årsaken er at Norge må følge EU-reglene på dette området siden vi er med i EØS, og alle slike prosjekter må derfor notifiseres til Esa.
23. juni sendte Esa et brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med 17 til dels kritiske spørsmål til prosjektet.
Les også: Maksgrense for Mongstad-utslipp
Hva med Industrikraft Møre?
Esa påpeker blant annet at CO2-fangstprosjektet på Mongstad ikke ble valgt ut etter en anbudsprosess, og at Statoil sitter på mange sider av bordet, med kraftverket, raffineriet, strøm fra Mongstad til Troll-feltet og utvikling av teknologi for CO2-fangst.
Det får Efta-vaktbikkja til å komme med et spørsmål som griper rett inn i den norske debatten om alternativer til Mongstad-rensingen.
«Vennligst oppgi om det har vært andre søknader siden etter 2005 om tillatelse til å bygge og drive andre kraftvarmeverk i Norge som myndighetene har avvist fordi de ikke kunne rense CO2, eller om det har vært prosjekter som søkerne har avsluttet fordi myndighetene har gitt sin tillatelse med betingelse om bygging av CO2-fangstanlegg.»
Industrikraft Møres planer i Elnesvågen er et eksempel på nettopp det Esa her spør om. Prosjektet ble lagt på is fordi staten krevde fangst og lagring av CO2 fra oppstart.
Les også: Industrikraft Møre lagt på is
Må Statoil tvinges?
Esa påpeker også at norske myndigheter ga kraftvarmeverket på Monstad utslippstillatelser i 2006 på den betingelse at det skulle ettermonteres anlegg for CO2-fangst.
I den forbindelse ber Esa staten å utdype denne betingelsen, og spesielt tidsrammen for når fangstanlegget må komme på plass og for hvor lenge utslippstillatelsen er gyldig.
«Vennligst forklar hva som vil skje hvis staten bestemmer seg for å ikke støtte byggingen av CO2-fangstanlegget. Vil Statoil og/eller Dong [som nå eier kraftvarmeverket] bli tvunget til å bygge CO2-fangstanlegget for egen regning?
Vil kraftvarmeverket bli nektet den nødvendige utslippstillatelsen hvis de nekter å bygge? Eller vil det ha rett til å fortsette driften selv uten CO2-fangstanlegget», spørres det om i brevet.
Les også: Siemens vil til Mongstad
Bør betale selv?
Efta-vaktbikkja spør videre om ikke aktørene som skal tilby post-combustion-teknologier burde ha insentiver til å betale selv for forskningen som er nødvendig siden de senere vil kunne få lønnsomme kontrakter for levering til fangstanlegget på Mongstad.
«Norske myndigheter ser imidlertid ut til å indikere at disse framtidige prosjektene ikke er et tilstrekkelig insentiv for potensielle leverandører til å gjennomføre denne forskningen for egen risiko», skriver Esa.
Isteden må Statoil betale for forskningen. Det får Esa til å be Norge om å begrunne hvorfor utsikten til fremtidig profitt ikke er nok for de potensielle leverandørene til å betale for forskningen selv.
Les også: – Risikoen har økt
Favorisering
Esa vil også vite hvordan anbudsrunden for leveranse for fullskalarensingen på Mongstad skal foregå uten at aktører som allerede er på testsenteret vegg i vegg blir favorisert.
Efta-vaktbikkja påpeker også at Statoil og muligens også Gassnova vil tilegne seg mye ny teknologikunnskap som vil være patentbeskyttet. Derfor vil Esa vite i hvilken grad Statoil og Gassnova vil dele denne kunnskapen til andre aktører.
Et annet moment Esa griper fatt i, er at fangstprosjektet sannsynligvis vil gå med tap når det kommer i drift, fordi prisene for CO2-kvoter er lavere enn kostnadene ved å fange og lagre CO2.
Esa ber staten komme med et regnestykke for hvor høy prisene på gass, kraft og CO2-kvoter måtte være for at driften av anlegget skulle gå i null.
Les også: Klager CCS-krav til Esa
Trenger avklaringer
Teknisk Ukeblad har spurt Esa om de mener at prosjektet er et brudd på reglene for statsstøtte.
Hubertus von Rosenberg i Esas konkurranse- og statsstøtteavdeling påpeker at både EU-kommisjonen og Esa generelt er positivt innstilt til fangst og lagring av CO2.
– Men medlemslandene er pålagt å notifisere statsstøtte og enhver søknad må behandles individuelt. Som du ser ut fra anmodningen om mer informasjon som vi sendte til norske myndigheter, ser Esa fremdeles behov for ytterligere avklaringer, sier han.
Hubertus ønsker ikke å antyde hva utfallet av saken vil bli.
Les også: Statoil: – Risikerer forsinkelser
– Ingen statsstøtte
Olje- og energidepartementet (OED) på sin side er overfor Teknisk Ukeblad klar på at statens finansiering av utviklingsfasen av fullskalaprosjektet på Mongstad ikke utgjør statsstøtte i henhold til EØS-avtalen.
Departementet mener at Statoil kun mottar erstatning for reelt utførte tjenester i forbindelse med sitt overordnede ansvar for prosjektet. OED påpeker at det er bestemmelser i avtalen med Statoil som sikrer at Statoil ikke blir overkompensert.
Og om Esa skulle lande på at det er gitt statsstøtte, mener OED i tilfelle at støtten som gis er forenelig med regelverket om statsstøtte.
Esa har gitt Norge en frist for tilbakemelding på spørsmålene 1. september, og OED ønsker ikke å kommentere enkeltspørsmålene fra Esa overfor Teknisk Ukeblad.
