Når Nasa trekker fram de viktigste bidragene fra den internasjonale romstasjonen ISS, står norsk teknologi høyt på lista.
Instrumentet heter Norais og det har overvåket den globale skipstrafikken i snart fem år.
Nå skal den livreddende teknologien, som videoen demonstrerer at den er, erstattes av en ny generasjon.
Haiket med SpaceX
Norais-2-instrumentet var blant 2,3 tonn utstyr som forsyningsfartøyet Dragon hadde med seg til romstasjonen da det koblet seg til mandag. Dette var det private selskapet SpaceX' femte fraktoppdrag.
Utstyret er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Seatex. Også Norsk romsenter og Esa-kontrollsenteret N-USOC på Dragvoll i Trondheim er involvert i forskningsprosjektet, som i fjor høst ble hedret av romstasjonspartnerne.
Planen er å bytte mottaker i løpet av helga, altså 17-18. januar.
Det blir imidlertid ikke de samme spektakulære bildene som da antenna til Norais-1 ble montert på utsiden av Columbus-modulen 21. november 2009.
Denne gangen er installasjonen en enklere operasjon, ettersom Norais-2 kan gjenbruke både mekanisk innretning, strømkilde, kommunikasjon og antenne.
Les også: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Mer minne
Norais-2 har mye mer minne enn forgjengeren. Det gjør at den kan lagre lengre rekker med rådata (råsampling av signalet) som deretter kan lastes ned og undersøkes nærmere.
Disse undersøkelsene kan igjen lede til enda bedre algoritmer og bedre forståelse av signalmiljøet i rommet for AIS-mottakere.
– Der Norais og Aissat kunne lagre 20-40 sekunder avhengig av samplingsfrekvens og antall bit, kan Norais-2 lagre opp til 90 minutter. Det vil si et helt omløp rundt jorden. Og alt dette med en moderat økning i strømforbruket på cirka 33 prosent, skriver FFI-forsker Andreas Nordmo Skauen, som har hovedansvaret for Norais-2-prosjektet, i en epost til Teknisk Ukeblad.
I videoen under forklarer Skauen og forskerkollega Øyvind Kinden Lensjø mer om nyvinningene på versjon to.
Blant annet at den er i stand til å lytte på alle fire AIS-kanalene samtidig, mens forgjengeren må nøye seg med to kanaler av gangen. Da Norais-1 ble virksom var det for øvrig kun to kanaler dedikert til AIS.
Les også: Her er skroget til Norges første F-35
Dette er AIS
Automatic Identification System (AIS) er et rapporteringssystem som brukes til å spore og organisere skipstrafikk.
Alle skip over 300 tonn er pålagt å ha en AIS-transponder som sender ut data om fartøyets identitet, posisjon, kurs og hastighet.
Når skipene er rundt 75 kilometer ut til havs, er de ikke lengre synlig for bakkebaserte AIS-mottakere.
Derimot kan romstasjonen, som går i bane 370 kilometer ut, dekke et område med en diameter på cirka 4 400 kilometer.
Dette synsfeltet beveger seg med ISS i bane rundt jorden og dekker etter hvert hele jordkloden fra cirka 70 grader nord til 70 grader sør.
Noe av prosjektet har handlet om å lage mottakerutstyr følsomt nok til å ta imot VHF-signaler altså kan ha reist over to tusen kilometer.
Les også: Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt
Operativt i Norsat-1
De to operative satellittene Aissat-1 og -2 og den kommende Aissat-3 har samme AIS-utstyr som nå plukkes ned fra ISS.
– Den nye Norsat-1 vil ha med seg neste generasjon AIS-utstyr og gjør operativ den teknologien som nå skal prøves ut på romstasjonen, forklarer Terje Wahl, som er avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Les mer om Norsat-1: Skal forske på sol og romvær
Ifølge FFI har arbeidet med Norais-2 skjedd i rakettfart: Det tok bare ni måneder fra prosjektstart til oppskyting, og det har kostet kun 750 000 euro.
Dagens Norais-mottaker skal bli med Dragon-modulen ned til jorda igjen.
– Her får vi en unik mulighet til å inspisere utstyr som har vært i rommet i over fem år, skriver Skauen.
Mens Norais ble skutt opp i september 2009, ble utstyret aktivert først i juni 2010.
Etter at den har vært på FFI-laben er planen å sette den på utstilling.
Les også:
Her sprenger Forsvarsbygg ammunisjonslageret. Panserdøra fant de aldri igjen
Slik blir hjelmene til de norske F-35-flygerne
Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon
