Norges største it-selskap får stadig flere riper i lakken.
Det største problemet de siste par årene har vært gjentatte sammenbrudd i nettbanken til landets største bank, Dnb.
Det toppet seg med at banken nå vraket selskapet som leverandør til fordel for indiske HCL.
Med slik oppmerksomhet, blir nye feil lagt merke til - selv om de ikke er de største: Sist virket ikke løsningen for konsernvalg i Telenor som den skulle, og valget må holdes på nytt.
Dette var en løsning som Evry etter eget utsagn uansett var misfornøyd med og allerede hadde bestemt seg for å vrake.
Les også: Evry varsler nedbemanning med 300 årsverk
Kollaps
Men det er ikke til å komme bort fra at konsernet har utfordringer, og jobben med å rette på problemene har pågått siden nettbankkollapsen påsken 2011.
Den største operasjonen kalles Future Proof og innebærer en helt ny organisasjon og strategi.
Her er Kjell-Erik Tenold hyret inn til å lede jobben med å få skuta på rett kjøl. Han har gjort lignende oppgaver for blant annet Telenor og ser flere felles problemer i store etablerte selskaper.
– Vi snakker om store komplekse virksomheter med lang historie. Virksomheten har gjennom årene bygget opp mange systemer, som henger mer og mindre godt sammen. Det medvirker til mange komplekse prosesser, som gjør hverdagen tyngre og vanskeligere for dem som jobber der, sier Tenold til Teknisk Ukeblad.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Så utdaterte utstyr og løsninger går ut over kvaliteten på det som leveres?
– Jeg vil ikke si at utdatert. De har ikke holdt mål i forhold til den dynamikken og fleksibiliteten som kundene vil ha. Endringsevnen er lavere, og dermed kan ting gå tregere, svarer Tenold.
Les også: Nå går elektrogigantene sammen for å pushe smarthus
Teknokratene
Tenold beskriver Evry som et stort, gammelt selskap understyrt av teknokrater.
– Selskapet har en lang historie med en rekke fusjoner og oppkjøp hvor samkjøring av teknologi, verktøy og prosesser ikke har blitt gjort i tilstrekkelig grad. Mange av de strategiske valgene innenfor teknologi og løsninger har blitt styrt av teknokrater i organisasjonen basert på historiske valg og preferanser, utdyper han.
Og det er en utfordring at lederne til nå ikke har hatt mulighet til å ta tak i de endringene som må til.
.png){kind=logo}
– Ledelsen består av mennesker som er administratorer og for lite ledere. Den må i for stor grad bruke tiden sin på administrasjon og får for lite tid til å utøve endringsledelse, sier Evrys egen ekspert.
Nå er selskapet i gang med en prosess der man i praksis starter på nytt og bygger en ny drifts- og organisasjonsmodell fra bunnen av. Og det er ikke en lett jobb.
– Dette er en kamp. For mange er det en kamp mot det ukjente og ting som er annerledes enn det vante - og det kan oppleves som skummelt, sier eksperten.
Les også:
Etterslep
Arbeidet med å få fart på Evry har pågått en stund, og de feilene som selskapet får pepper for nå om dagen handler i hovedsak om etterslep fra regimet man er i ferd med å jobbe seg vekk fra.
Kommunikasjonsdirektør Geir Remman påtar seg oppdraget med å gi Teknisk Ukeblad en status.
– I 2011 hadde vi 161 hendelser i bankdriften. Det var da vi tok fatt på forbedringene. Året etter var antallet nede i 124. Og etter tredje kvartal i år teller vi 32. Vi skal ytterligere ned, og vi har med andre ord en utvikling i riktig retning, sier han.
Les også: Vegvesenet hadde opptil tre års ventetid på IT-jobber
Ekstrem trafikkvekst
Oppskriften har vært å avdekke svakheter i verdikjeden og få medarbeiderne i det forholdsvis nyfusjonerte selskapet til på spille på samme lag.
– Teknisk har infrastrukturen i nettverket ikke vært god nok til å ta unna den sterke veksten i digitale kanaler. Den var vi ikke gode nok til å forutse, sier Remman.
For eksempel har det vært en 15-dobling i volumene på mobilbank siste året.
– Det handler også om hvordan folk jobber. I et forsøk på å være fleksibel overfor en kunde, gjør en tekniker tilpasninger i nettet - uten å sjekke hvilke konsekvenser det kan få for tjenesten til andre kunder i det samme nettet, illustrerer han.
Nå er det lean-metodikk som gjelder:
Medarbeidere jobber tettere sammen og ser følgene av hverandres oppgaver - med hyppige statusmøter.
Teknisk gjør Evry et radikalt grep ved å droppe driften av egne datasentre.
Hovedsenteret på Gjøvik blir et reserve-senter, mens hjernen legges til Greenfield som Digiplex bygger på Fet. Mer nøyaktig bygger Digiplex senteret og står for driften av nettilgang, strøm, kjøling og fysisk sikring.
Evry skal fortsatt ha drift og overvåking av nettverk, serverpark og lagringssystemer som en del av sin kjernevirksomhet.
Les også: De har et produkt som både Google og IBM er interessert i
Mer automatisering = mindre feil
Her skal Evry kjøre på teknologi som skal kunne takle de økende kravene som kundene stiller til rask og fleksibel tjenester - uten de store feilgrepene.
– Automatisering og selvbetjening er et sentralt begrep. Manuelle operasjoner øker faren for menneskelige feil. Nå skal en kunde selv kunne ekspedere en bestilling om mer serverkapasitet på få minutter, fremfor manuell og mer langvarig håndtering, illustrerer Kjell-Erik Tenold.
I tillegg kommer de økonomiske grepene.
Det omfatter løsningene på Greenfield, som krever færre hender i arbeid og lavere maskinelle driftskostnader.
Og Evry utvider sitt driftssenter i Chandigahr i India, som skal bidra tungt til en langt rimeligere penge enn norske lønninger.
Flere av disse grepene er godt i gang og har ifølge selskapet selv vært avgjørende for at Evry fikk fornyet store kontrakter med blant andre Handelsbanken, Skandiabanken, Swedbank og Sparebanken Øst for tilsammen to milliarder kroner.
Men det var for sent til å redde en av de store avtalene med Dnb.
Les også:
Her er den nye bompengebrikken
Norsk selskap leverer teknologi til fire av de seks største mobilkameraprodusentene
