Bjørvika synker og forskyver seg raskere enn ekspertene noen gang kunne forestille seg. Massiv byggeaktivitet de siste årene får skylden.
Midt i det som ser ut til å være det hardest rammede området ønsker Oslo kommune og Ruter en ny superstasjon for buss og tog.
En hypermoderne bussterminal på søyler over jernbanesporene skal løse den sterke veksten i persontrafikken ut og inn av hovedstaden, når dagens bussterminal nå nærmer seg smertegrensen for antall passasjerer.
Men det er minst en forutsetning: At grunnen i Bjørvika vil tåle belastningen fra den nye superterminalen.
Sviktende grunn
I de foreløpige planene som har vært ute på høring, foreslås det at bussterminalen fundamenteres til fjell.
Noen av landets mest erfarne geoteknikere mener at nettopp metodene ved fundamenteringen av Barcode-byggene til fjell er årsaken til at bakken har sunket opptil 50 centimeter og forskjøvet seg opptil 15 centimeter på kun fire år.
«Den vesentligste årsak ligger antagelig i drenerende effekt av installerte stag, borede peler og stålkjernepeler, og derved endringer av poretrykk ved overgangen til berg. Forstyrrelsen av leira som følge av stagboring synes også å ha bidratt til en del setninger som er oppstått nærmest denne byggegropen,» skrev senioringeniør og dr. philos. Kjell Karlsrud ved Norges geotekniske institutt i en rapport for Jernbaneverket.
Videre har ekspertene pekt på at boring fra de dype kjellerene i Barcode kan ha forsterket effekten. Barcode-utbyggeren Oslo S Utviklling har på sin side sådd tvil om fundamenteringen er den egentlige årsaken.
Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere
Store utfordringer
Teknisk Ukeblad er kjent med at en rekke møter og interne rapporter om den kommende bussterminalen har handlet om de store utfordringene med grunnforholdene.
Prosjektet henger trolig i en tynn tråd om utbyggerne ikke er 100 prosent sikre på at de klarer å håndtere dette på en måte som hindrer store setningsskader som igjen "vil medføre betydelige kostnader for investering, og ikke minst for fremtidig drift og vedlikehold».
Jernbaneverket har selv vært involvert i arbeidet med planprogrammet sammen med Ruter, Plan- og bygningsetaten og KLP. I et høringssvar til Oslo kommune understreker etaten nok en gang at området har særdeles utfordrende grunnforhold:
«De konsekvenser som man med rimelig grad av sikkerhet kan forutse som følge av tiltakene, er vanskelig å håndtere. I tillegg viser erfaringer fra byggingen av Barcode-rekken at det også oppstår følgeskader som er uforutsigbare og vanskelig å forklare årsakssammenhenger på. Jernbaneverket forutsetter at dette temaet blir gitt tilstrekkelig oppmerksomhet i konsekvensutredningen.»
Les også: Disse byene synker
Viser til månelandingen
På spørsmål om prosjektet med bussterminal over sporområdene nå blir skjøvet ut i tid som følge av utfordringene med grunnforholdene, viser direktør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten til at kommunen nå arbeider med et formelt planprogram og en formell påfølgende plan for området.
.png){kind=logo}
– Er det en klok ide å gå videre med et slikt prosjekt, slik det nå ligger an?
– Byutviklingsmessig er det et meget klokt prosjekt. Og siden vi greier å fly til månen, lar det seg nok også gjør å løse disse tekniske problemene. Men det er det vi skal inn og få utredet nærmere nå, sier de Vibe.
Kommunen fikk i Teknisk Ukeblad i forrige uke kritikk fra geotekniker og daglig leder Torbjørn Johansen i Geovita for manglende kompetanse om grunnforhold.
Statens vegvesen etterlyste også mer helhetlig engasjement om Bjørvika-setningene. Kommunen går imidlertid bare inn i geotekniske problemstillinger i tilfeller der de selv er en av aktørene, ifølge etatsdirektør Ellen de Vibe.
Hun viser til at det geotekniske ansvaret ved utbyggingene er "privatisert", ved at utbyggeren selv har ansvaret for å sikre grunnen.
– Det har lenge vært kjent at grunnen er dårlig, og vi følger dette nøye. I arbeidet med Oslo S-utviklingen var dette et viktig tema. Vi studerte de tekniske mulighetene for å flytte bussterminalen over jernbanesporene. To temaer som står igjen, er driftsforstyrrelser og faren for skjevsetting, sier de Vibe.
Les også: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år
Bekymret nabo
Også naboene hos Oslo Atrium og Hotel Opera er blant dem som er opptatt av at fundamenteringen ikke rammer grunnforholdene.
«Grunnforholdene i planlagt område består av leire, lag med eldre sagflis, og vanninnslag fra Akerselva. I likhet med A 14, Deichmann og Oslo Atrium må en kanskje lage et kar av betong, som må forankres i fjell. Vanntrykket vil presse dette fundamentet opp. Store mengder med busser i bevegelse kan skape vibrasjoner, og det krever solid fundamentering,» påpeker Oslo Atrium i sitt høringssvar til planene.
Les også:
Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler
Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen
