Digitaliseringsbølgen som treffer industri og næringsliv i disse dager er høyere og slår hardere mot land enn de vi har opplevd tidligere. Etablerte virksomheter utfordres av aktører som inntar markedet med en helt ny innfallsvinkel.
For å svare på disse utfordrerne trenger både små og store virksomheter å fornye seg radikalt.
Dette skjer ikke av seg selv. Vinnerne i dagens næringsliv er selskap som ufortrødent jakter på ny kunnskap. Ledende virksomheter som Google, Amazon og Netflix har egne forskningsavdelinger og utfører tusenvis av små og store eksperimenter hvert eneste år.
Forskningsinnsats i slike vinnerbedrifter er i godt samspill med offentlig finansiert forskning, som bidrar med viktig grunnforskning, forskerutdanning og risikoavlastning.
Baksiden av medaljen er ofte økte forskjeller. De store og innovative selskapene har råd til å eksperimentere - og å hente inn ansatte med forskerkompetanse. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge mangler spisskompetanse på en rekke områder, og spesielt innenfor teknologi og digitalisering.
Forskningsrådet bidrar til forskningsbasert innovasjon i norsk næringsliv og til at bedrifter nettopp skal få spisset sin digitale kompetanse. I en ny ordning skal vi gi bedrifter muligheter til å kobles opp mot ledende forskere og forskningsmiljøer med avansert IKT kompetanse.
Næringslivet samler seg nå om å løfte frem Toppindustrisenteret som et felles løft for å dele kompetanse og erfaringer på tvers av tradisjonelle bransje- og selskapsskillelinjer. Det er avgjørende for vår suksess at norsk næringsliv setter tonen for omstillingen.
- Les også: Nå er Toppindustrisenteret lansert
Automatiseringen blir smartere
I industriell sammenheng har digitaliseringen kommet langt, men endringene blir nå mer dyptgripende. Vi går nå fra automatisering til «intelligent automatisering».
Det har lenge vært slik at produkter som barbermaskiner og lenestoler «fødes» digitalt. Design og konstruksjon skjer på datamaskiner og omsettes til instruksjoner som mates inn i en eller flere roboter som produserer de fysiske enkeltdelene.
Til nå har robotene på industrigulvet vært «dumme automater» avhengig av mennesker som ser etter dem. Ved å koble robotene sammen i nett og få dem til å samhandle ved hjelp av kunstig intelligens kan vi bygge automatiske fabrikker.
For eksempel har norske Ekornes kommet langt mot full-automatisert produksjon av sine lenestoler. Alt fra sømarbeid til autonome kjøretøy som frakter materialer og halvfabrikata gjør at Ekornes kan beholde produksjonen i Norge.
Dette er teknologi møbelprodusenten ikke har kunnet kjøpe ferdig, men har investert betraktelig i å utvikle selv, i samarbeid med forskere.
- Norsk selskap snur opp-ned på alarmbransjen: Og kundene står i kø
Smarte maskiner i nett
De første tre industrielle revolusjonene kom som et resultat av mekanisering, elektrisitet og IT. Den fjerde industrielle revolusjon handler om å koble de eksisterende maskinene sammen i nett og få dem til å samhandle ved hjelp av tjenester.
Selskaper som på overflaten ser ut som "kun en app" innehar krefter til å endre vår etablerte samfunnstruktur. Uber, Airbnb og Nabobil -appene gjør smarttelefonene til sensorer og terminaler i en infrastruktur der intelligensen ligger i nettet. Slik sørger de for smartere og mer ressurseffektiv koordinering av mennesker, varer og tjenester.
På Corporate Innovation Day under på Oslo Innovation Week torsdag denne uken tegner nederlandske Yuri Van Geest tankevekkende bilder av hvordan disse nye kreftene – bygd på koblingen mellom tung kompetanse, eksperimenter og nettverkseffekter - radikalt endrer det etablerte næringslivet.
Dagens ledende virksomheter har flyttet fokus fra å skalere teknologi til å skalere organisasjoner.
- Investerte i roboter og digitalisering: Nå produserer de Dreamliner-deler dobbelt så fort
Må bygge flere lokomotiver
IKT er en muliggjørende teknologi og digitalisering er den sterkeste driveren for endring i alle bransjer og sektorer. I Norge har vi mye avansert teknologi og ligger godt an i digitaliseringen sammenliknet med resten av Europa. Men, det er ikke nok å ha råd til best teknologi.
Bedrifter som vil være innovative og konkurransedyktige, må derfor sikre seg nødvendig kunnskap gjennom samarbeid med forskningsmiljøer.
Ifølge SSB/NIFU satser norsk næringsliv betydelige summer på forskning. Nesten 25 milliarder kroner totalt i 2014, og ca 45 prosent av dette innen IKT. Forskningsrådet som viktig offentlig "investor" støttet IKT-forskning med 800 millioner kroner i 2015. I tillegg gikk 715 millioner i form av skatteinsentiver til bedrifter som driver forskning og utvikling innen IKT.
Det er imidlertid ofte kun de største bedriftene, lokomotivene, som drar lasset og kan investere i forskningsbasert innovasjon med høy risiko. Også små- og mellomstore bedrifter trenger forskerkompetanse innenfor IKT for å mestre digitaliseringen.
Toppindustrisenteret og Forskningsrådets nye ordning for å legge til rette for kobling mellom forskere og næringsliv er begge med på å senke listen for de små- og mellomstore bedriftene.
Forhåpentlig kan det få flere bedrifter til å gå for spenstige IKT-prosjekter der de tør å eksperimentere mer og dra nytte av forskningskompetanse. Vi er overbevist om at det kan gi flere norske lokomotiver i den pågående digitaliseringsbølgen.
Hilde Erlandsen, Avdelingsdirektør muliggjørende teknologier, Norges forskningsråd
Christine Korme, Direktør digitalisering og fornying, Abelia
