EU-landene er enige om å trappe opp de økonomiske sanksjonene mot Russland etter flykatastrofen i Ukraina.
For første gang har EU-landene blitt enige om sanksjoner som rammer russiske oljeselskaper, banker og forsvarsinteresser. Håpet er at dette skal få Russland til å stanse støtten til de prorussiske separatistene i Ukraina.
Flere EU-land har til tross for amerikansk press vært nølende til å trappe opp sanksjonene mot Russland i frykt for at det vil ramme EUs egen økonomi.
Men etter at et malaysisk passasjerfly etter alt å dømme ble skutt ned over Ukraina for snart to uker siden, har det blitt enda mer aktuelt med en betydelig opptrapping.
– De nye sanksjonene er ment som en sterk advarsel, sier EU-president Herman Van Rompuy og legger til at EU er klar for å omgjøre avgjørelsen dersom Moskva endrer kurs i Ukraina-konflikten.
Tysklands statsminister Angela Merkel mener de nye sanksjonene mot Russland var «uunngåelige».
Les også: Russlands nye supertrikk er som hentet ut fra Star Wars
Rammer oljesektoren
Beslutningen om de nye straffetiltakene ble tatt av medlemslandenes EU-ambassadører på et møte i Brussel tirsdag. Det var ventet at tiltakene ville bli formelt godkjent av landenes ministre innen kort tid.
Ifølge et utkast som Financial Times har sett, vil sanksjonene begrense russiske bankers adgang til det europeiske finansmarkedet og ramme deler av energisektoren ved å stoppe eksport av rør og utstyr som landet bruker for å bore etter olje.
Sanksjonene vil imidlertid ikke ramme russisk gassektor, som flere EU-land er avhengige av.
Les også: – Skiferoljerevolusjon er den største overraskelsen i oljehistorien
Russiske banker
Russiske banker som staten eier mer enn 50 prosent av, vil få begrenset tilgang til det europeiske finansmarkedet. Bankenes kostnader ventes å øke, noe som vil ha innvirkning på en svak russisk økonomi.
EU stopper også all eksport av våpen på EUs felles våpenliste, som inneholder alt fra ammunisjon til krigsfartøyer. Men dette vil kun gjelde framtidige kontrakter, noe som gir Frankrike grønt lys til å fullføre leveranser av to krigsfartøy til Russland.
Sanksjonene skal gjennomgås etter tre måneder, sier en EU-diplomat til nyhetsbyrået Reuters.
Til nå har Norge sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland. Hvorvidt regjeringen vil innføre de samme sanksjonene også denne gangen, var ikke umiddelbart kjent.
Les også: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk
USA med nye sanksjoner
Det hvite hus varslet tirsdag kveld at også USA vil innføre nye og bredere sanksjoner mot Russland.
– Vi er av den oppfatning at Russland bør bli påført nye sanksjoner og nye kostnader, sa talsmann Josh Earnest og la til at det vil bli offentliggjort i løpet av kort tid.
Samtidig har Japans regjering har sagt at de har planer om å innføre sanksjoner mot personer som antas å være innblandet i konflikten i Ukraina.
Les også: PST advarer mot russiske spioner i olje og gass
Lengre svarteliste
Fram til nå har EUs straffetiltak mot Russland vært begrensede. 87 enkeltpersoner i Russland og Ukraina har fått forbud mot å reise inn i EU, og alle pengene de eventuelt måtte ha på europeisk bok, er blitt frosset.
Også 20 firmaer ble satt opp på unionens svarteliste etter at prorussiske separatister tok kontroll over flere områder øst i Ukraina.
EU-diplomater har uttalt at EU vil utvide listen med navn på personer og selskaper som vil bli rammet av sanksjonene. Flere av disse skal tilhøre kretsen rundt president Vladimir Putin.
Les også: USA bruker mer olje enn Kina, Japan og Russland til sammen - hver dag
Advarte
På forhånd hadde flere selskap og økonomer advart mot at sanksjonene kan gi en bumerangeffekt, ikke minst for EU-land som Finland som har mange forbindelser til russisk økonomi, skriver nyhetsbyrået TT.
Også oljeselskapet BP har advart om at nye sanksjoner vil kunne påvirke virksomheten til det britiske oljeselskapet negativt. Selskapet har i likhet med det norske oljefondet blant annet investert i det russiske oljeselskapet Rosneft.
Les også:
Google Maps tilskriver fortsatt Krim til Ukraina
Haag-domstol gir milliarderstatning i Yukos-saken
