– EU vil aldri stanse Mongstad, sier Piebalgs til NTB.
Han påpeker at den norske regjeringen først i sommer notifiserte prosjektet til EFTAs overvåkingsorgan ESA, og at ESA så langt mener notifikasjonen ikke inneholder tilstrekkelig informasjon til å kunne behandles.
Ikke EUs skyld
Da NTB spurte ham om saken torsdag, var det ikke vanskelig å merke EU-kommissærens irritasjon over norske beskyldninger fra tidligere i høst om at det er EUs godkjenningsprosess som truer Mongstad-tidsplanen.
– Hvis Norge ikke har levert nok informasjon, så er ikke det vår skyld, sier Piebalgs, som er svært interessert i få på plass nødvendig renseteknologi så fort som mulig.
Statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) i Olje- og energidepartementet er glad for Piebalgs utålmodighet i saken.
– Det er veldig bra at Piebalgs gir uttrykk for at EU ikke vil stanse Mongstad. Det er et bevis på at energidialogen med EU virker, sier Stubholt til NTB.
Hastverk
Avtalen mellom Statoil og staten om CO2-rensing på Mongstad ble inngått 12. oktober i fjor, men det var først 5. juli i år at saken ble sendt til ESA.
Men Stubholt sier regjeringen har brukt denne tiden godt.
– ESA ble umiddelbart varslet etter inngåelsen av avtalen. Så arbeidet vi fram til juli 2007 med å få på plass partnerskap med private. Det anså vi som så nyttig at vi fullførte den prosessen før notifikasjonen ble sendt, sier Stubholt.
Purringen fra ESA om mer og bedre informasjon om prosjektet ligger nå i Stubholts departement. Et svar er ventet i slutten av november.
Trenger godkjenning
– Selv om vi gjerne skulle ha vært helt ferdig med ESA-prosessen, mener vi at vi har hatt god fremdrift og at vi har gjort dette riktig. Vi ville ikke ha vært hjulpet med å legge inn ufullstendig informasjon som bare ville ha ført til nye spørsmål, sier hun.
Regjeringen skal etter planen ta en investeringsbeslutning om testanlegget på Mongstad første kvartal neste år, men kan vanskelig gjøre det hvis ikke det foreligger en ESA-godkjennelse av statsstøtten til prosjektet.
Trenger økt satsing
Piebalgs la sammen med forskningskommissær Janez Potocnik fram en strategiplan torsdag for hvordan EU skal kunne utvikle den teknologien som kreves for blant annet å nå EU-målene om 20 prosents reduksjon av CO2-utslipp innen 2020.
Piebalgs la ikke skjul på at effektiv CO2-rensing og lagring, såkalt CCS, er en nøkkel til å nå målene.
– Hvis vi ikke har CCS-teknologien på plass i bred skala innen 2020, vil vi ikke nå målene. Det vil være umulig, sier Piebalgs.
.png){kind=logo}
Lite investeringslyst
Både Piebalgs og Potocnik er samtidig bekymret for investeringslysten i den teknologiutviklingen Unionen sårt trenger. Dagens EU-satsing ligger nemlig bare på en firedel av det den gjorde på 80-tallet, til tross for de siste årenes festtaler om miljøsatsing.
Kommisjonen er derfor svært positivt innstilt til det som finnes av satsing, og påpeker samtidig at europeiske myndigheter må gå foran for å få industrien med seg på den nødvendige satsingen.
– Vi legger oss i selen på dette. Det er veldig positivt med signalene fra EU, i og med at ESA ser til EUs synspunkter, konstaterer Stubholt.
©NTB
