EU har svært dårlig tid med å få på plass nok nett til å ta imot de enorme mengdene med fornybar energi, spesielt vindkraft, som bygges ut både til lands og til vanns i hele Europa.
Derfor lager EU-kommisjonen nå nye retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur.
Tre år
Ifølge forslaget til retningslinjer skal den maksimale tidsrammen for behandling av konsesjonssøknader være kun tre år.
To år gis til utbyggers forberedelser, mens myndighetene kun får ett år til saksbehandling.
I forslaget legges det ikke opp til noen offentlig høring av selve konsesjonssøknaden.
Isteden skal det i den toårige forberedelsesfasen gjennomføres én offentlig høring, basert på en brosjyre som ikke skal være lengre enn 15 sider.
Linjer i Norge
Det er ikke klart hvilke prosjekter som skal omfattes av det nye regelverket, utover at de skal være av felles europeisk interesse.
Men i et brev til Olje- og energidepartementet skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at sjøkabler mellom Norge og kontinentet eller Storbritannia vil kunne være omfattet.
Videre vil investeringer i Norge som har en vesentlig påvirkning på kraftutvekslingen mellom Norge og andre land, kunne bli med.
Les også: Kraftlinje kan rasere sjøreservat
Statnett får ikke kamuflere luftspenn
Slik kan jordkabel erstatte høyspentlinjer
Udemokratisk
Forslaget er imidlertid vagt formulert og ennå ikke ferdig behandlet. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) frykter at regelverket også skal gjelde for store deler av sentralnettet på Sør-Vestlandet og vannkraftutbygginger med magasiner og pumpekraftverk som leverer kraft til Europa.
– En kommune kan ikke foreta en forsvarlig saksbehandling av en stor nett- eller vannkraftutbygging basert på en 15 siders brosjyre, advarer LVK i sin høringsuttalelse.
LVK er kritisk til at det ikke legges opp til høring av selve konsesjonssøknaden.
– Det er et klart avvik fra norsk praksis og en klar demokratisk svekkelse av det gjeldende norske system, skriver LVK.
Strider mot nettmeldingen
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener forslaget fra EU er stikk i strid med signalene fra regjeringens nettmelding om at ulike interessene skal høres.
– EU-kommisjonens forslag er en klar svekkelse av demokratiet i slike saker. Slik kan dårlig opplyste saker som er behandlet på en lite demokratisk måte, tvinge gjennom kraftlinjer som kanskje var unødvendige, sier Haltbrekken.
Lettfattelig informasjon
Konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett mener derimot at infrastrukturpakken gjør høringsprosessene mer inkluderende, mer interaktive og mer uavhengige.
– Forslaget om en 15 siders brosjyre er EU-kommisjonens måte å «tvinge» systemoperatører til å gi lettfattelig informasjon for å styrke hørings- og konsultasjonsmekanismene, sier Løvås.
Når folk får slik informasjon på et tidlig tidspunkt, kan de lettere påvirke beslutningene om for eksempel trasévalg.
– De nasjonale myndigheter har uansett mulighet til å stille strengere krav til prosessene, og Statnett publiserer i tillegg frivillig store mengder informasjon om alle våre prosjekter, sier Løvås.
Les også: 900 kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen
Ny norsk-svensk kraftlinje: – Vi har ikke hørt et pip fra Statnett
