Det blir nå bygget ut mer ny solkraft på kontinentet og i Storbritannia enn Statnett tidligere har regnet med.
Det vil redusere lønnsomheten i å bygge de planlagte utenlandskablene, går det fram i et brev selskapet har sendt til Olje- og energidepartementet (OED) og som Teknisk Ukeblad har sett.
Mer like priser over døgnet
Statnett slår fast at vindkraft og solkraft har ulik påvirkning både på kraftprisene og på mulighetene for å tjene penger på å bygge utenlandskabler.
Mens vindkraft isolert sett gir større prisvariasjoner og dermed høyere lønnsomhet på kablene, gir solkraften jevnt mye kraft på dagtid.
Dette senker prisene på dagtid og gir mer like priser over døgnet. Redusert prisforskjell mellom dag og natt reduserer inntektsgrunnlaget for kablene.
Årsaken er at kraftprisen i Norge varierer mindre gjennom døgnet enn på den andre siden på grunn av den fleksible vannkraften vår. Med færre pristopper på kontinentet og i Storbritannia vil forskjellen i pris bli mindre og dermed blir også flaskehalsinntektene lavere.
Les også: Tennet kritiserer Statnett for å strupe kraftoverføringen
Mye solkraft
I brevet til OED svarer Statnett på en rekke spørsmål om hvordan selskapet har regnet seg fram til at kablene de to planlagte kabelprosjektene til Storbritannia og Tyskland, på 1400 MW hver, skal bli lønnsomme. Departementet behandler nå Statnetts søknad om å få konsesjon for å bygge kablene.
Selskapet påpeker at mens Europa ikke klarer å bygge så mye vindkraft som de har hatt som mål, går det langt bedre med solkraften.
Dagens installerte solkraftkapasitet i områdene som er relevante for Statnetts kabelanalyser nærmer seg allerede ved utgangen av 2013 nivået de hadde forutsatt for 2020, opplyser Statnett i brevet.
Selskapet har derfor laget et nytt og mer realistisk scenario for hva solkraftutbyggingen i Tyskland og Storbritannia kan ha å si for kablenes lønnsomhet enn det de la til grunn i sin konsesjonssøknad i mai i år.
Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
Mindre havvind
Mens Statnett for et halvt år siden tok utgangspunkt i at det ville være bygget til sammen 56000 MW vindkraft i Europa i 2020, tror selskapet nå at 97000 MW er mer realistisk. Det er Tyskland som her er storebror, med en kapasitet som Statnett oppjusterer fra 46000 MW til 52000 MW. Solkraftkapasiteten for Storbritannia oppjusteres imidlertid langt mer dramatisk, fra 2500 MW til 18000 MW.
Samtidig nedjusterer Statnett tallet på havvindkapasiteten i Europa i 2020 fra 37000 MW til 27000 MW. Dette omfatter en nedjustering av kapasiteten i Storbritannia fra 8500 MW til 6000 MW, og fra 13000 MW til 11000 MW i Tyskland.
Statnett understreker i brevet at disse tallene ikke er deres nye offisielle anslag for 2020, men at det er ment som en illustrasjon på virkningene av en annen utvikling når man holder alle andre forhold konstant.
"Men på bakgrunn av den utviklingen som har funnet sted de siste to årene mener vi den også er mer realistisk enn det vi forutsatte sist", skriver selskapet.
Les også: Norge er en miniputt på grønn teknologi
Mindre inntekter
Endringene får konsekvenser for beregningen av kablenes lønnsomhet. Sammenlignet med det opprinnelige estimatet gir det nye scenarioet isolert sett 3-4 prosent lavere inntekter på kabelen til Tyskland og 7-8 prosent lavere inntekter på kabelen til Storbritannia.
Sammenlignet med det opprinnelige scenarioet betyr dette ifølge Statnett en reduksjon i de årlige inntektene fra 147 millioner euro til 140 millioner euro på kabelen til Tyskland og fra 149 millioner euro til 137 millioner euro på kabelen til Storbritannia.
Dette er imidlertid ikke nok til å stoppe kabelplanene.
– Vår vurdering er at virkningen av økt solkraft ikke er så stor at det alene kan gjøre kablene ulønnsomme. Dette må ses opp mot andre effekter som kan oppstå når markedet endrer seg. Flere av disse kan også gi økte inntekter for kablene, opplyser kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til Teknisk Ukeblad.
Blir økningen innen solkraft svært stor, kan det til og med føre til større prisvariasjon igjen og høyere inntekter for kablene, ifølge Gilje.
I analysen som fulgte konsesjonssøknaden beskrev Statnett både et høyt og et lavt scenario for lønnsomheten.
– Vi er fortsatt innenfor dette spennet. Så selv med mer kapasitet innen solkraft enn tidligere antatt er den samfunnsøkonomiske lønnsomheten robust, understreker Gilje.
Mange faktorer
Analytiker Arndt von Schemde i Thema Consulting er enig med Statnett i at solkraften ikke alene er nok til å gjøre de planlagte kablene ulønnsomme.
– Det vil trekke ned lønnsomheten en god del, men det er fortsatt et inntjeningspotensial. Potensialet avhenger av hva som ellers skjer i markedet, for eksempel når det gjelder utbygging av termisk kapasitet som gass- og kull- og kjernekraft og nivået på brenselsprisene, sier han til Teknisk Ukeblad.
Med solkraften som ligger an til å bli være bygget ut i Tyskland i 2020 vil inntektene på Tysklandskabelen være 12 prosent lavere enn om det ikke hadde vært noe solkraft i landet, viser en beregning Schemde har kjørt på Thema Consultings modelleringsverktøy for Teknisk Ukeblad.
Leder for miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, mener lønnsomheten av de planlagte kablene vil se langt bedre ut når de står klare.
– Solkraft jevner ut prisene nå, men framtidig utfasing av kjernekraft og kullkraft vil føre til nye prissvingninger. Forretningscaset for kablene kommer til å se vesentlig bedre ut når de er ferdig bygget. Det er krevende å spå om framtiden, men det er uansett lite sannsynlig at et vind-solbasert kraftsystem har mindre bruk for utveksling med vannkraft. Analysene må ha et lengre perspektiv, det tror jeg både Statnett og OED også mener, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
Les også:
