Biowood Norway AS
- Fabrikk for produksjon av trepellets med kapasitet på 450 000 tonn per år.
- 35 ansatte, samt 15-20 arbeidsplasser i nyetablert selskap som skal losse båtene.
- Fikk 97 millioner kroner i Enova-støtte til bygging av et kombinert kraft- og varmeanlegg.
- Anlegget skal levere damp til den planlagte pelletsfabrikken på Averøy, samt elektrisitet ut til nettet. Anlegget vil ha en kapasitet på levering av 207 GWh prosessdamp og 17 GWh el.
- Råstoffet er cirka 1,2 millioner m3 treflis, som skal importeres fra USA, Canada, Liberia, Russland og Baltikum.
- På sikt ønsker fabrikken å bruke norsk tømmer. Dette er i dag for kostbart og lite tilgjengelig i ønsket kvantum.
- Biowood Norway AS er etablert av Møre og Romsdal Biobrensel AS sammen med Hafslund Produksjon og Varme AS.
Er Biowood Norge et klimatiltak?
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet:
- – Det er det vanskelig å svare ja eller nei på. Det forutsetter at pelletsen som produseres faktisk erstatter fossil energibruk. Biowood Norge skal etter det jeg skjønner eksportere mye til kullkraftverk, og dermed reduseres CO2-utslipp. Det er likevel ikke tvil om at fabrikken kunne vært betydelig bedre og smartere plassert i forhold til råvarekilden. Fabrikken kunne også vært plassert for eksempel nærheten av et aluminiumsverk, hvor man kunne bruke spillvarme i produksjonen.
- – Ikke et vondt ord om pellets, det bruker jeg selv. Men man må sørge for at pelletsen produseres på mest mulig miljøriktig måte. Det er det ikke alle produsenter som gjør.
Marius Gjerseth, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen Zero:
- – Ja. Vi mener veldig klart at bioenergi som direkte brukes til å erstatte fossil energi, er et positivt klimatiltak. Bjart Holtsmark gjør noen forenklinger og antakelser han ikke har faglig grunnlag for å gjøre, og konklusjonen blir feil. Årsaken til at klimaregnskapet hans går i minus, er at mengden bundet karbon i skogen går ned. I dag er uttaket av skog mindre enn tilveksten, dermed blir ikke dette regnestykket riktig.
- – Hva du bruker pelletsen til, har selvfølgelig noe å si. Jo mer pellets du bruker til å erstatte kull i kullfyrte kraftverk, jo større vil CO2-gevinsten være. Enda større blir gevinsten når man klarer å fange CO2 fra de samme kraftanleggene. Det er ikke mange år før det kan skje.
Marius Holm, nestleder i Bellona:
- – Ja, å bygge effektiv storskala produksjon er helt klart et klimatiltak. For at bioenergi skal kunne erstatte fossil energi, trenger vi kostnadseffektiv produksjon av energiprodukter som er lett å lagre, transportere og bruke.
- – Hvorvidt Biowood Norge blir et godt klimatiltak, avhenger mye av innkjøpsstrategien. Biowood Norge bør alliere seg med fagmiljøer som kan kvalitetssikre at tømmeret de kjøper virkelig gir klimanøytral bioenergi.
- – Karbonlageret i nordlige granskoger øker, og selv om økt hogst kan svekke veksten i karbonlageret, er det godt dokumentert at bruk av bioenergi fra skog i kombinasjon med god skogskjøtsel gir positiv klimaeffekt, også på kort sikt. Dessuten kan skogreisning for bioenergiformål i sør gi rask klimaeffekt, forutsatt at man ikke fortrenger naturskog, og ikke ødelegger karbonlageret i jorda.
Truls Gullowsen, leder Greenpeace:
- – Pelletsfabrikker bør selvsagt ligge nærmest mulig både ressurser og kunder. I Norge hvor bygg stort sett varmes opp med elektrisitet eller olje er det stort klimagevinst å øke bruken av biobrensel for å frigjøre høyverdig elektrisk strøm. Holtsmark har imidlertid rett i at også økt uttak av bioenergi har en klimakostnad, både gjennom transport og håndtering men også gjennom reduksjon i skogens karbonlager. Det er derfor ikke ubegrenset hvor mye man kan ta ut.
- – En stor barriere for økt bruk av pellets og flis i Norge har hittil vært mangelen på et profesjonelt produksjons- og distribusjonssystem. Med volumene fra Averøya håper jeg dette blir endret, og at det dermed vil bli lettere for flere å både kjøpe, produsere og bruke pellets framfor elektrisitet og olje.
Ola Skaalvik Elvevold, Natur og Ungdom:
- – Natur og Ungdom er for både bruk og produksjon av bioenergi, også pellets, men denne saken kjenner jeg ikke godt nok detaljene i til at jeg ønsker å uttale meg.
SMEVÅGEN, AVERØY: – Det er godt at noen finner på noe nytt her, sier taxisjåføren som kjører Teknisk Ukeblad fra flyplassen på Kvernberget til Biowoods nye fabrikk på Averøy utenfor Kristiansund.
– Det skal visst bli Europas største pelletsfabrikk.
– Ikke mindre? Ja, det er mye snakk om fornybar energi for tiden. En får håpe de får det til.
Nest størst
Korreksjon: Biowood Norway AS blir ikke bare Europas største, men verdens nest største pelletsfabrikk. Den aller største, Green Circle Bio Energy Inc, ligger i Florida, USA og kan produsere 560,000 tonn pellets per år.
10. juni kommer stort og smått til Averøy for å markere åpningen av Biowood. Når produksjonslinjene kjører for fullt, vil anlegget produsere 450.000 tonn pellets. Store skip skal legge til ved den nystøpte kaia og årlig levere totalt 1,2 mill m3 råstoff: Treflis fra USA, Canada, Liberia, Russland og Baltikum. Nye skip skal frakte den ferdige pelletsen videre til det europeiske markedet.
Kjøperne er i all hovedsak rene energiprodusenter og noen industriforetak.
Vattenfall, Dong og Electrabel kjøper pellets for å redusere CO2-utslippene ved europeiske kullkraftverk. Industribedriftene skal redusere bruken av olje og kull i produksjonen av damp og varmt vann til industriprosessene.
Brukes som kull
– Det genuine med trepellets er at når den er laget på riktig måte får den omtrent den samme karakteristika som kull. Den kan erstatte kull til opptil 20 prosent i moderne kullkraftverk med mindre investeringer. Pelletsen kan males og blåses inn i kraftverket på samme måte. Eneste forskjellen er at trepellets er CO2-nøytralt. Det er ikke kull, sier fabrikksjef Lars Frode Askheim og viser fram en pulverkaffeboks fylt med pelletsprøver.
Og her er vi ved stridens kjerne. Allerede før miljøvernminister Erik Solheim har klippet snoren og Hafslunds konsernsjef Christian Berg har holdt åpningstalen, har fabrikken vært gjenstand for kritikk fra flere hold.
Naturvernforbundet synes det er uforståelig at fabrikken er plassert på Averøy, flere hav unna råvaremarkedet og uten et industrianlegg som kan avse spillvarme til pelletsproduksjonen. Forsker Bjart Holtsmark i Statistisk Sentralbyrå mener Enova har gitt Biowood støtte på sviktende grunnlag.
Holtsmark har laget sitt eget klimaregnskap, basert på Biowoods ambisjoner om å bruke norsk trevirke. Dette regnskapet går i minus, og ikke i pluss. Stikk i strid med hva eierne, Hafslund Produksjon og Varme og Møre og Romsdal Biobrensel AS mener.
Motstridende konklusjoner
– Jeg synes det er veldig underlig å etablere en pelletsfabrikk i Midt-Norge når de skal hente trevirke fra USA og Canada. De skal i stor grad basere produksjonen på borreal skog fra Canada og USA. Denne typen fabrikker bør legges rett ved der man tar ut skogen. Det er meningsløst å frakte flis over Atlanterhavet slik de har tenkt. Det er dårlig økonomi og det er dårlig for miljøet, sier Holtsmark.
Biowood har imidlertid vært føre var. På oppdrag fra selskapet, har Institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap gjort en analyse av pelletsfabrikkens virksomhet. Konklusjonen er at fabrikken kan redusere klimagassutslippene med 75-87 prosent, avhengig av energikilden produksjonen er basert på. Beregningene anslår at utslippene av klimagass reduseres med mellom 875-1013 kg CO2-ekvivalenter/MWh.
Klimatiltaket er også et lavkosttiltak, ifølge rapporten. Bruken av pellets krever ikke ekstra investeringer i eksisterende anlegg. Kullkraftverk kan enkelt erstatte opp til fem eller ti prosent av kullet med pellets uten å gjøre endringer i innmatingen.
– Mister CO2-opptak
Holtsmark er imidlertid ikke overbevist. Han mener rapporten hopper over det faktum at en skog som er hugget ned slutter å ta opp CO2.
– Forskerne ser bort ifra utslippene som oppstår når man forbrenner trevirke. De setter utslippene til null og begrunner det med at trevirke er klimanøytralt. Der har de et veldig haltende resonnement som jeg mener ikke holder mål. Norsk borreal skog vokser sakte. Mine beregninger viser at fabrikken vil øke de globale klimautslippene det meste av dette århundret, sier Holtsmark.
Fabrikkdirektøren synes kritikken er pussig. Askheim mener Enova fattet et godt vedtak da de ga tilsagn om 97 millioner kroner til bygging av et kraft- og varmeanlegg som leverer damp og energi til pelletsproduksjonen.
– Fabrikken hadde ikke blitt realisert uten. Vi omfattes av et regelverk som gir oss mulighet for å søke om tilsagn. Det vi egentlig får kritikk for er bruken av statlige støttemidler. De må gjerne endre ordningene for økonomisk støtte, men da må det gjøres globalt. Vi kan ikke late som om vi kan konkurrere med andre land, om vi ikke har de samme rammebetingelsene, sier Askheim.
– Kan starte ny æra
Ledelsen vil også bruke tid og krefter på å jobbe for subsidiering av norsk trevirke. På sikt vil de ha tak i norsk trevirke, og dermed mulig å bruke som innsatsvare i produksjonen. Men økt hogst av skog i Norge er også kontroversielt.
– Er fabrikken et klimatiltak?
– Ja, absolutt. Når man kritiserer biomasse som energibærer, aksepterer man bruken av alternativet. I dette tilfellet er alternativet kull. Hvis noen mener det er bedre å grave opp kull enn å benytte seg av bioenergi, er det ett eller annet jeg ikke forstår.
– Det er en for snever tanke at man ikke kan bruke skog som fornybar ressurs, fordi den bruker for lang tid før den vokser opp igjen. Denne fabrikken kan leve i 100 år og være med på å starte en ny æra. Hvis man aldri begynner med noe, kommer man heller aldri til målet, sier Askheim.
På europakartet
Kartet er fullt av bittesmå, røde prikker. Noen ytterst få i Norge, en god del flere i Sverige, og en drøss med prikker over Europa, ikke minst i Tyskland. Den gjengse pelletsfabrikken er av svært beskjeden størrelse. Den historiske forklaringen er at pelletsfabrikkene tradisjonelt har fulgt mønsteret for sagbruksindustrien. Sagbrukseierne ville kvitte seg med den voksende sagflishaugen, men det var ikke stort nok volum på hvert sagbruk for å etablere flere enn 1-2 pelletspresser ved hvert sagbruk.
– Vi blir størst i Europa, inntil videre. Vi får se hvor lenge vi holder posisjonen. Det er betydelige planer på gang om flere store pelletsfabrikker over hele verden, sier fabrikksjef Lars Frode Askheim og peker på kartet som viser den globale pelletsproduksjonen.
– Det er ikke sikkert vi holder posisjonen som største fabrikk lenge. Det gir oss trygghet at andre aktører tenker det samme som oss. Da er det ikke helt håpløst det vi har tenkt, sier Askheim.
– For komplekst regnestykke
Et annerledes analyse kunne gitt negativt klimaregnskap, innrømmer forsker bak Biowood-rapporten.
Stipendiat Hanne K. Sjølie ved Institutt for naturforvaltning ved UMB forsvarer konklusjonen om at pelletsfabrikken er et klimatiltak, men medgir at et annerledes regnestykke kunne gitt motsatt resultat.
– Vi har ikke inkludert CO2-utslippene fra forbrenningen av pellets, fordi vi har forutsatt at den nye skogen som vokser opp vil ta opp den samme mengden CO2 som slippes ut under forbrenningen. Skulle vi ha inkludert karbondynamikken i stående skog, måtte vi ta hensyn til hvordan skogen alternativt kunne ha blitt brukt, og hvordan skogen vokser i de områdene hvor Biowood henter tømmeret fra.
For omfattende
Stipendiaten, som har skrevet rapporten sammen med professor Birger Solberg, er imidlertid enig med SSB-forsker Holtsmark i at de burde tatt med forbrenningen av pelletsen i regnestykket, men mener altså regnestykket blir for omfattende.
– Jeg er enig i at det beste er å se på det totale livsløpet, fra skogen plantes til den til slutt hugges og brukes som bioenergi. I dette bildet er bioenergi fra skog karbonnøytralt, gitt at tidsperspektivet er minst like langt som skogens alder når den hugges.
Kan vokse raskere
– Er det ikke et poeng at konklusjonen kunne blitt stikk motsatt dersom analysen hadde inkludert forbrenningen?
– Det er ingen som har bevist at klimaregnskapet for pellets blir negativt, heller ikke Holtsmark. Han kunne for eksempel ha inkludert i regnskapet at skogen som hogges blir erstattet av ny skog som vokser raskere enn den skogen som er der nå.
.jpg)
.jpg)