Det begynner å bli stor usikkerhet om EUs ambisiøse klimapolitikk blir endelig vedtatt i sin opprinnelige form.
Forsker Anne Therese Gulberg ved Cicero Senter for klimaforskning mener utsiktene er dystre.
Større motstand
- Det har blitt veldig mye vanskeligere for EU å få igjennom sin klimapolitikk. Finanskrisen styrker motstandernes vilje til å stå på sitt og kreve unntak. Nå har EU lagt kompromissforslag på bordet, og da er de i gang, sier Gulberg.
Før jul skal klimapakken opp i EUs toppmøte. Møtet nærmest overlapper klimatoppmøtet i FNs klimakonvensjon i Poznan i Polen. Hvis EU ikke klarer å vedta klimapakken, er det et svært dårlig signal til landene som er med i konvensjonen, inkludert USA, påpeker Gulberg.
Klimatoppmøtet i Polen er det siste store møtet før det store klimatoppmøtet i København i 2009, hvor man skal forsøke å få med u-land, Kina og USA med på en global klimaavtale.
Les også:
Europa i klimaopprør
Kullkraft går fri fra kvotekjøp
Bulgaria, Ungarn, Latvia, Litauen og Romania har med Polen i spissen protestert kraftig mot målsettingene i EUs klimapakke. Men også Italia og Tyskland stiller seg bak hele eller deler av kritikken.
Mange av landene har mye energiproduksjon basert på kullkraft, og ønsker færre innstramninger enn resten av Europa blant på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen.
Vil ha mer uttelling
- De østeuropeiske landene mener de ikke får uttelling for all industrien som ble lagt ned etter murens fall. Italia og Tyskland advarer mot karbonlekkasje, sier Gulberg, som synes det er vanskelig å spå om EUs klimapakke vil overleve finanskrisen.
- Jeg håper de blir enige om noe, men det blir helt sikkert med en rekke unntak for flere av landene. EU-kommisjonen må komme de østeuropeiske landene og energiinsentiv industri i møte, sier Gulberg.
