I dag la EU-kommisjonen fram sitt forslag til klimatiltak fram til 2030.
Kommisjonen foreslår å kutte CO2-utslippene med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990. Dette er Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken svært misfornøyd med.
– Det er forferdelig skuffende. EU nådde sitt nåværende mål om 20 prosent kutt i klimagassutslippene allerede i 2011, og ligger an til nå 40 prosent i 2030 med virkemidlene som allerede var vedtatt. Dette er altfor lite, målet burde isteden vært 60 prosent, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
– Burde vært høyere
Bellonas rådgiver i Brussel, Sirin Engen, er også misfornøyd.
– 40 prosent var vel det laveste de kunne gå uten å få for mye protester. Vi er veldig skuffet over det, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Leder av klimastiftelsen Zero, Marius Holm, er imidlertid ikke overasket.
– Utslippsmålet på 40 prosent er som forventet. Det skulle ideelt sett vært høyere, men det gjør at man er noenlunde i rute for målet om 80 prosent utslippskutt i 2050. Men kuttene bør helst komme så raskt som mulig, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent
– Smartgrid-revolusjon
EU-kommisjonen foreslår også et mål om 27 prosent fornybar energi i EU i 2030. Holm skulle gjerne sett at det isteden var blitt satt til 30 prosent.
– Men 27 prosent er høyt nok til at man i tillegg til å bygge ut kraftvolumet også må innovere i kraftsystemet og bygge et system som kan håndtere mye uregulerbar sol- og vindkraft, sier han.
Målet om 27 prosent fornybar energi vil ifølge Holm føre til at andelen fornybar kraft i kraftsystemet blir om lag 45 prosent.
– At EU fortsatt tar ledelsen med å drive fram teknologirevolusjonen i kraftsystemet er kanskje noe av det viktigste med 2030-pakken. Målet vil tvinge fram innovasjon av systemer for industrialisering innenfor energilagring og energistyring. Dette er kanskje minst like viktig for det globale klimaet som selve utslippskuttene. Når man industrialiserer klimaløsningene, blir de tilgjengelige og attraktive også i land utenfor Europa, sier Holm.
Les også: Statkraft gir opp saltkraft etter å ha brukt 260 millioner
Fleksibelt krav
EUs 2020 mål om en fornybarandel på 20 prosent førte til krav om at Norge må ha en fornybarandel på hele 67,5 prosent.
I pakken som EU-kommisjonen offentliggjorde i dag heter det imidlertid at målet om 27 prosent fornybar energi ikke skal føre til at enkeltlandene pålegges slike tallfestede nasjonale mål.
.png){kind=logo}
Dette skal gi landene fleksibilitet til å tilpasse seg kravet. Det felles EU-målet skal utformes ved et nytt system basert på nasjonale energiplaner, uten at dette utdypes i pressemeldingen.
Holm frykter imidlertid ikke at fleksibiliteten gjør at fornybarmålet på 27 prosent ikke skal nås, og påpeker at et «mål» ikke er det samme i EU som i Norge.
– Bindende mål i Brussel er et virkemiddel i seg selv, det betyr at målene nås gjennom lovregulering. Vi håper at man lykkes med å lage gode reguleringer, slik at man kan få harmonisert rammevilkårene i de ulike landene og få bygget et felles europeisk kraftsystem, sier Zero-sjefen.
Les også: Norge er en miniputt på grønn teknologi
Norge fikk ikke gjennomslag
I sitt innspill til EU om saken anbefalte Norge at egne fornybarmål droppes og at det isteden satses på kun et mål om kutt i CO2-utslippene.
– Det er viktig at land som Norge ikke har fått gjennomslag for å droppe fornybarmålene. Men når målene nå skal reguleres på en annen måte, tror jeg dette er noe Norge vil kunne leve med. Jeg håper Norge ikke bruker energi på å bekjempe dette, sier Holm.
Også Haltbrekken er glad for at Norge ikke har fått gjennomslag i å kutte ut et eget mål for fornybar energi.
– Grunnen til at Norge ikke ville ha det, var for at vi skulle kunne fortsette å selge gass i store mengder til Europa. Heldigvis lyttet de ikke til Norge, sier Haltbrekken.
EU-kommisjonen foreslår ikke noe eget mål for energieffektivisering i denne omgang. Behovet for et slikt mål skal imidlertid gås nærmere gjennom senere i år.
Positive momenter
Politisk rådgiver Elnar Holmen i Olje- og energidepartementet minner om at dette er starten på en omfattende prosess der medlemslandene, rådet og parlament skal vurdere saken.
– Vi skal nå sette oss inn i forslaget. Likevel vil jeg påpeke at det er mange positive momenter, blant annet når det gjelder utforming av målene. En mindre vektlegging av nasjonale mål for fornybar energi er positivt og i tråd med regjeringens innspill, skriver Holmen i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han er også fornøyd med at EU-kommisjonen legger økt vekt på viktigheten av integrerte og godt fungerende energimarkeder.
- Jeg er opptatt av at godt fungerende energimarkeder i Europa sammen med et sterkt kvotesystem skal legge grunnlaget for den langsiktige målsetningen om mer fornybar energi i Europa. Fornybar energi er viktig for Norge. Regjeringen har i regjeringserklæringen slått fast at vi ønsker økt produksjon av fornybar energi, skriver Holmen.
Han lover at regjeringen vil følge aktivt med i den videre prosessen og diskusjonen rundt målene for energisektoren i Europa.
Les også:
Siemens vil ha slutt på subsidier til solceller på bygg
