Ola Borten Moe heter han og likner på sin bestefar, tidligere statsminister Per Borten. 40 år etter sin avgang huskes han for sin oppsummering av regjeringssamarbeidet da han sa det var “tungt å bære sprikende staur”.
Han var den første norske politikeren som fikk merke tabloidpressens kraft da han lot seg avbilde i bare underbuksa et par dager før han skulle ta imot dronning Elisabeth hjemme på gården. Mange husker bildet, få husker hva han sto for som politiker.
Vår ferske olje- og energiminister trenger ikke være redd for “å hoppe” etter Terje Riis- Johansen. Skien-bonden har vært en stor skuffelse siden han forlot Landbruksdepartementet der han fikk stelle med saker han hadde greie på. Som energiminister vil han mest bli husket for et politisk havari i forbindelse med “månelandingen” på Mongstad og et folkelig opprør mot monstermaster i Hardanger.
Ola Borten Moe kan bli et friskt pust i en regjering som lider av politisk åndenød, men han risikerer også å bli kvalt av regjeringens manglende evne til å ta beslutninger i kontroversielle saker.
Skal vi ta ham på ordet, vil han kjempe for å få gjennomslag for to av vår tids viktigste saker: En konsekvensutredning av olje- og gassressurser i Lofoten og Vesterålen, samt bygging av et gasskraftverk i Elnesvågen for å få en slutt på kraftkrisen i Midt-Norge.
Frustrasjonen over mangel på beslutninger er stor i energi-Norge. Konserndirektør Jørgen Kildahl i den tyske giganten E.ON sier for eksempel at Europa ikke kommer til å vente på Norge hvis man ikke iverksetter tiltak for å bli et såkalt grønt batteri.
Grønne sertifikater har tatt mange år å innføre. Forhåpentlig kan det få noe fart på fornybarsatsingen når det gjelder for eksempel vindkraft, men viktigere er det at planene om flere utenlandskabler blir realisert slik at vi kan få utnyttet vår vannkraft når det er vindstille i Europa.
Energi Norges nye direktør, Oluf Ulseth, uttalte nylig at Norge ikke sitter på en løsning med stor “L” for energiforsyning i Europa. Tyskland vurderer både gasskraft, kullkraft og kjernekraft som fleksibel kraftforsyning.
Hovedproblemet med norsk energipolitikk er at det mangler en tydelig og helhetlig plan for utbygging av nett, kabler mot utlandet og vindkraft som Norge har spesielt gode forutsetninger for å produsere. Aktørene trenger klare premisser og forutsigbarhet.
Den første energimeldingen på seks år vil bli en prøvestein for Ola Borten Moes gjennomføringskraft. Enten lykkes han eller så blir også han et offer for politisk sprikende staur.
