Strykprosenten er lavest ved små høgskoler med mange spesialiserte studier. Men også en stor breddeinstitusjon som Universitetet i Bergen utmerker seg.
Der er strykprosenten på kun 4,8 prosent – ned fra 5,1 prosent i 2008.
Kun to andre utdanningsinstitusjoner har lavere strykprosent enn dette. Ingen andre universiteter kan vise til en tilsvarende lav strykandel.
Mange søkere
– Vi er godt fornøyd med at vi i de senere årene både har økt antallet årlige studiepoeng per student og redusert strykprosenten. Vi ser med stor tilfredshet på at vi kommer godt ut sammenliknet med de andre institusjonene innen høyere utdanning i landet, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.
Han viser til at UiB fikk Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for 2009.
– I tillegg får vi jevnt over mange søkere til våre studieplasser og dermed gode og motiverte studenter. Det er vanskelig å si om vi gjør noe som de andre institusjonenene ikke gjør, men vi har stor oppmerksomhet rundt dette. Det gir gode resultater, sier rektoren.
Norges Handelshøyskole (NHH) hadde i likhet med året før lavest strykprosent i kongeriket. Der strøk kun 2,4 prosent av studentene. Kun Høgskolen i Volda er i nærheten. Der var strykprosenten 3,3 prosent.
TABELL: Slik er strykprosenten
Ikke møtt
I den andre enden av skalaen finner vi flere høgskoler i distriktene. Verst var Høgskolen i Finnmark, der 13,0 prosent av studentene strøk.
– Siden vi har få studenter på en del studier, kan det slå kraftig ut i strykprosenten dersom en eller flere ikke møter til eksamen. Vi registrerer stryk for studenter som ikke møter til eksamen eller har ugyldig fravær, og inkluderer det i tallene vi rapporterer inn. Vi er usikre på om dette rapporteres av andre institusjoner. Når vi går inn og ser nærmere på gruppa ”Ikke bestått”, ser vi at studenter med ugyldig fravær utgjør den største andelen. Det tyder på at våre studenter i mindre grad melder seg av før eksamen enn studenter ved andre institusjoner, sier Anne Mari Harper, studiedirektør ved Høgskolen i Finnmark.
Yngve Bersvendsen, spesialrådgiver ved Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), har denne kommentaren:
- Disse dataene er implementert slik at de gjelder studenter som har levert oppgave og fått en karakter tilsvarende stryk. Så jeg tror ikke at lokale varianter av rutiner påvirkes av dette, sier han.
Ingeniørstudenter stryker ofte
Blandet inntrykk
Høgskolen i Molde er nest verst med en strykprosent på 11,1 prosent. Høgskolen i Nesna, som var fjorårets versting med en strykprosent på skyhøye 16,5 prosent, ser ut til å tatt grep. Nå er strykprosenten nede i 5,8 prosent.
For alle landets læresteder sett under ett gikk strykprosenten ned fra 7,6 til 7,1 prosent.
Strykprosenten gikk ned ved alle universitetene. Ved høgskolene er bildet noe mer blandet. Høgskolene i Bergen, Buskerud, Vestfold og Akershus kan notere en markant nedgang.
Samtidig må høgskolene i Molde, Hedmark og Bodø samt Norges Idrettshøgskole og NITH notere en økning i strykprosenten.
Klar tendens
Statistikkene viser at strykprosenten Færre studenter stryker siden Kvalitetsreformen kom i 2003. I 2004 strøk 8,6 prosent av studentene ved universitetene.
Andelen har gått gradvis ned til dagens nivå, som ved universitetene er 6,8 prosent.
Samme trend gjelder de statlige høgskolene. Der steg strykprosent fra 2004 til 2006, men har falt gradvis siden da. I 2006 strøk 8,7 prosent av studentene, mens tallet for 2009 er 7,8 prosent.
Finansieringsmodellen for utdanningsinstitusjonene er nå delvis basert på gjennomføringsgrad. Lærestedene taper penger hvis for mange studenter faller fra og ikke fullfører studiene.
