Så sent som 1977 var over 50 prosent av norske toppledere ingeniører eller sivilingeniører. Etter det har økonomene tatt nesten helt over i toppen av landets største bedrifter.
Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av de to ledelsesforskerne Rolv Petter Amdam og Ragnhild Kvålshaugen ved BI. I fjor hadde kun 24 prosent av topplederne i Norges største bedrifter bakgrunn som ingeniør eller sivilingeniør.
Det kommer frem i en artikkel publisert i siste utgave av Magma, som er tidsskrift for fagforeningen Siviløkonomene.
Industrien betyr mindre
– Det er en del av et utviklingsfenomen. Industrien betyr mindre, dens posisjon har blitt svekket siden 1970-tallet, sier Rolv Petter Amdam til Teknisk Ukeblad.
– Ingeniørenes sterke posisjon i norsk næringsliv har sammenheng med at ingeniørene var veldig flinke til å bygge broer og slikt. De hadde faglig kunnskap til å nå til topps. Nå har emner som markedsføring og finans blitt viktigere, og de som er flinke til det når til topps, legger han til.
Amdam viser til at aktiviteten på børsen har økt kraftig siden 1970-tallet, noe som også har vært med på å påvirke ingeniørenes tilbakegang og økonomenes frammarsj i toppen. Det er kombinasjonen av økt behov for siviløkonomens faglige kunnskaper og stor tro på den generelle leder som gjorde dem til den typiske norske topplederen på 1980-tallet.
Heldig med variasjon
Amdam mener det er uheldig med så stor dominans av en enkelt utdanningsgruppe i toppen av norsk næringsliv.
– Min personlige vurdering er at det er heldig med litt mer variasjon. Vi vet fra andre studier at hvis man er for lik i ledelsen, kan det være en begrensning på å kunne tenke nytt, sier han.
Mads Nygård, dekan for sivilingeniørutdanningen ved NTNU og visepresident i Tekna peker på at tallene gjelder toppledere i næringslivet, ikke bare i teknologibedrifter.
Mer i teknobedriftene
– Hadde man sett på teknologibedriftene hadde man kanskje fått andre tall, sier han og legger til at undersøkelsen gjelder de 100 største bedriftene.
– Jeg vil tro at i små og mellomstore bedrifter, hvor du skal overleve fra dag til dag på en teknologi, er tallene annerledes, sier han.
Nygård peker på at det langsiktige perspektiv har måttet vike plassen for det kortsiktige de siste årene. Det har skapt et større rom for økonomene, tror han.
– Har dette gått ut over teknologifokuset i bedriftene?
– Nå er ikke alle bedrifter teknologibedrifter. Jeg vil nok tro at fokuset er der, men jeg tror at det ideelle er en kombinasjon av kunnskap om bedriftens område, og økonomikompetanse, sier han.
Satser på ledelse
På NTNU har det blitt satset på å utdanne sivilingeniører som kan gå inn i lederstillinger i næringslivet. Industriell økonomiutdanningen produserer ettertraktede kandidater, samtidig som alle studentene må gjennom et fag som heter teknologiledelse.
Nygård viser også til en undersøkelse fra 1997 som viste at sivilingeniørene økte i antall i konsernledelsen på bekostning av siviløkonomene.
– Det er lenge siden, men da var overskriften at sivilingeniørene var på vei tilbake i konsernledelsen, sier Nygård.
|
Teknisk utdanning |
1936 |
1967 |
1977 |
1984 |
1991 |
2009 |
|
Yrkesutdanning |
3,3 |
2,9 |
– |
– |
– |
– |
|
Ingeniør/sivilingeniør |
50,0 |
53,0 |
51,3 |
35,4 |
34,3 |
24,0 |
|
Økonomisk-administrativ utdanning |
|
|
|
|
|
|
|
Handelsgym |
20,1 |
8,9 |
3,8 |
6,4 |
1,4 |
– |
|
Grad fra handelshøyskole |
3,3 |
7,4 |
27,0 |
32,9 |
42,6 |
47,8 |
|
Samfunnsøkonom |
6,7 |
1,5 |
2,6 |
– |
– |
1,5 |
|
Annen utdanning |
|
|
|
|
|
|
|
Gymnas |
– |
2,9 |
1,3 |
– |
– |
1,5 |
|
Jurist |
3,3 |
11,8 |
7,7 |
8,7 |
8,6 |
7,5 |
|
Landbrukshøyskole |
– |
2,9 |
2,6 |
8,7 |
8,6 |
7,5 |
|
Krigsskolen |
13,3 |
2,9 |
2,6 |
– |
1,4 |
1,5 |
|
Annet |
– |
5,9 |
1,3 |
7,6 |
4,3 |
10,4 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kilde: Magma |
