Reker uten øyne, fisk med åpne sår og andre muterte skapninger som blir fanget i Mexicogolfen skaper bekymring for langtidseffektene av BPs store oljeutslipp for to år siden.
20. april 2010 drepte en eksplosjon om bord i BPs innleide Deepwater Horizon-rigg 11 personer og førte til et utslipp på anslagsvis 4,9 millioner fat olje.
Det verste offshore oljeutslippet i amerikansk historie.
Les også: Deepwater Horizon ble trolig ingen miljøkatastrofe
Mutante reker
Nå finner forskere og kommersielle fiskere reker, krabber og fisk som de mener er blitt deformert av kjemikalier brukt til å håndtere utslippet.
Såkalte dispergeringsmidler ble brukt til å få oljen til å klumpe seg slik at mindre olje nådde overflaten og kysten.
I en undersøkelse utført av University of South Florida har man funnet at mellom to og fem prosent av fisken nå har hudlesjoner eller sår.
De har sammenlignet dette funnet med data fra før utslippet da bare en tidel av én prosent av fisken hadde vekster eller sår.
Forskere mener mutasjonene er forårsaket av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som stammer fra oljen, samt de store mengdene av dispergeringsmiddelet Corexit som BP brukte for å rydde opp sølet, melder Fox News.
Dispergeringsmidler: – Som å velge mellom pest eller kolera
Skeptisk forsker
Seniorforsker ved Iris, Jonny Beyer, sier at han i utgangspunktet er skeptisk til påstandene om at bruken av dispergeringsmidler har forårsaket markante forandringer hos sjødyr i Mexicogolfen, som tap av øyne hos reker.
– Jeg skal ikke si at det ikke er noen sammenheng her, eller å utelukke at slike effekter kan oppstå i avgrensede og spesielt hardt belastede områder, men jeg blir i utgangspunktet skeptisk dersom slike funn kun rapporteres i aviser og andre populære medier, og ikke i de fagfelle-vurderte vitenskapelige tidsskriftene. Skulle man greie, ved hjelp fra god forskning, å knytte slike alvorlige biologiske forandringer til et konkret miljøutslipp (eller en bestemt type kjemisk belastning), så både vil og skal slike resultater bli tatt på alvor, sier Beyer.
Utslippet i Mexicogolfen var enormt stort, både av olje og dispergeringsmidler.
– Det er derfor veldig viktig at forskerne gis mulighet til å gjøre grundige undersøkelser i sammenheng med denne ulykken, og dessuten at de har frihet til å publisere sine resultater vitenskapelig.
Kritiserer norsk forskningsinnsats
Han sier han er skuffet over hvor lite frie forskningsmidler som hittil har blitt gjort tilgjengelig for slik forskning fra norsk side.
– Myndighetene ønsker tilsynelatende at denne typen miljøforskning skal finansieres av oljeindustrien selv, noe jeg finner prinsipielt betenkelig, fremholder Beyer.
– Dette både fordi det da kan gå for tregt å få i gang forskningsprosjekter i akutte situasjoner, og fordi forskerne lett kan komme i en lei klemme, for eksempel dersom den industrielle klienten som finansierer forskningsprosjektet av strategiske grunner ikke ønsker at alle relevante data skal komme ut. Det er derfor viktig at det finnes en riktig balanse mellom industribasert og myndighetsbasert finansiering av slike forskningsprogrammer.
Les også:
Oljeutslipp skader mer enn trodd
Knalltest for ny norsk oljevernteknologi
