Sivilarkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider er en av hovedpersonene bak restaureringen av Observatoriet i Oslo. Treider deltok også i restaureringen av Universitetets Aula.
Les også: Observatoriet åpner igjen
Mystisk jerndør
Oppdagelsen skjedde i forbindelse med at Treider undersøkte bygningen på oppdrag fra UiO.
Øverst i trappen ved siden av hvelvet var det en jerndør inn til loftet. Treider krabbet inn.
– I loftsgulvet var det brutt opp et hull, der jeg kunne se at det var et rom under, forteller Treider til TU.
BILDESERIE: BILDESERIE: Observatoriets åpningsfest
Han tok med lommelykt og klatret ned i rommet. Der så han deler av en møysommelig dekorert vegg.
– Da skjønte jeg at dette måtte være toppen av det opprinnelige meridianrommet der Christopher Hansteens meridiansirkel var plassert. Jeg befant meg på hvelvets topp, i en fullstendig glemt del av bygget.
Her oppe sto toppen av meridianrommet godt bevart, og man kunne se slitesporene etter repet som ble brukt da Hansteen dro taket til side for å studere stjernene.
Toppen av hvelvet, der det skjulte rommet var, ble trolig murt igjen i 1934.
Nullmeridianen
Professor i astronomi og anvendt matematikk Christopher Hansteen (1784–1873), tilbrakte mye tid i meridianrommet, der Norges nullmeridian ble fastslått og Norge fikk sin posisjon på kartet.
I tidsskriftet Posisjon kan man lese at nullmeridianen var markert med en liten blokk bygget av teglstein.
– Sentrisk på den teglmurte sokkelen sto en metallskål fylt med kvikksølv. Kvikksølvspeilet ble brukt til å kalibrere meridiansirkelen. Det ble gjort for å sikre at teleskopet sto i lodd og vater, ellers ble avlesningene av stjernepasseringene i sør feil. Kvikksølvet dannet en helt horisontal speilflate, som gjorde det mulig å plassere meridiankikkerten i riktig posisjon loddrett over blokken som markerte nullmeridianen.
.png){kind=logo}
Vitenskapshelt
Da Observatoriet ble tatt i bruk i 1833, lå det utenfor Christianias bysentrum.
Astronomer kunne studere stjernehimmelen uten å bli forstyrret av lys fra gater og bygninger. I de første årene fikk Observatoriet levert vann med oksekjerre.
Hansteen var direktør i Geografisk Opmåling, nå Statens kartverk, helt frem til 1872.
I flere tiår var Observatoriet trolig den viktigste møteplassen for naturvitenskapelig forskning i Norge.
Ressurssenter
I mellomkrigstiden ble Observatoriet omringet av byen og forlatt av astronomer. Gatelys og kullfyring fra byen gjorde det stadig vanskeligere å kunne se himmellegemer. Dessuten skiftet norske astronomer sitt fokus i retning av teoretisk astrofysikk.
Fra høsten 2012 blir det nyrestaurerte Observatoriet ressurssenter for realfag i Osloskolen.
