I november i fjor oppdaget Institutt for energiteknikk (Ife) fukt i lageret for historisk brensel på Kjeller.
Nå er det også oppdaget vann i det mer moderne lageret som tar imot brukt brensel fra Jeep II-reaktoren.
Funnet ble gjort under det internasjonale atomenergibyråets inspeksjon 27. april i år.
– Alvorlig
Ife har etter inspeksjonen undersøkt situasjonen og funnet at det er eller har vært vann og fuktighet i hele 33 av 84 brønner.
Ife har også undersøkt 6 lagringsbeholdere, og har funnet fukt under lokket på én av dem.
Strålevernet skriver i et brev til Ife at de «ser på funn av fukt i lagerbrønnene og lagringsbeholderne som alvorlig».
Videre er Strålevernet «kritiske til at dette ikke er oppdaget tidligere da lageret er en del av den operative virksomheten ved Ife».
For tidlig å konkludere
– Hvordan vurderer dere risikoen for at det har sluppet ut radioaktivitet?
– Vannprøven fra den første brønnen som ble oppdaget, er analysert, og det er ikke påvist radioaktivitet i det vannet. Det gir indikasjoner på at det ikke er forurensning fra denne brønnen. Men det er for tidlig å trekke konklusjoner om resten av brønnene, sier seksjonssjef Solveig Dysvik i Statens strålevern til Teknisk Ukeblad.
Vannet ble funnet i et uanmeldt tilsyn der Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sammen med Statens strålevern kontrollerer beholdningen av brensel. Slike tilsyn gjennomføres regelmessig ved alle Ifes anlegg.
– Sviktende sikkerhetskultur
Daglig leder Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona er svært kritisk til at ikke Ife selv fanget opp at det er vann i lageret.
– Jeg er sjokkert. Dette er et lager i aktivt bruk. Jeg kan ikke fatte at de ikke har hatt en tanke om å sette lommelykta ned og lyse og gjøre en sjekk da de fant ut at lageret for historisk brensel var lekk i fjor høst, sier han til Teknisk Ukeblad.
Bøhmer mener det er noe feil med hele sikkerhetskulturen hos Ife, og at dette underbygges av at Ife ennå ikke har klart å rette opp avvikene fra tilsynet Statens strålevern gjorde i 2014.
– Ife er gjennomsyret av mangel på sikkerhetskultur. De har ikke evnet å stille kritiske spørsmål. Kvalitetskontrollen har sviktet fundamentalt, sier han.
Les også: «Hvorfor forsøker vi å reparere noe som ikke er ødelagt?»
– Ingen miljømessige konsekvenser
Ife mener imidlertid at funnene ikke innebærer økt risiko for utslipp av radioaktivitet nå.
– Det er ingen miljømessige konsekvenser knyttet til dette ut fra det vi har funnet ut av undersøkelsene vi har gjort så langt. Men det er ikke slik et lager skal være. Dette er et lager som i utgangspunktet skal være tørt, og at det er funnet fuktighet tyder på at det ikke er i tilstrekkelig god stand, sier Ifes administrerende direktør Nils Morten Huseby til Teknisk Ukeblad.
Funnet er ifølge Huseby nok en påminnelse om hvor viktig det er å få en endelig løsning for hva man skal gjøre med brenselet på Ife.
– Dette er et nytt kapittel i en gammel sak. Det viser at lagringsforholdene ikke er egnet for langsiktig lagring, sier han.
I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram onsdag, varslet regjeringen at den vil gi 5 millioner kroner ekstra til Ife for å sikre fortgangen i arbeidet med videre håndtering av brukt brensel fra de norske atomreaktorene.
Prisen for å ta hånd om det brukte brenselet beregnes nå til hele 12,8 milliarder kroner.
Les også: Enorme fremskritt på Mongstad: Slik la de den mislykkede «månelandingen» bak seg
Stabilt brensel
Ife-sjefen sier instituttet nå har satt i gang et omfattende program for å kartlegge tilstanden av lageret, som ble satt i drift i 1968.
– Hvor kommer vannet fra?
– Det vet vi ikke. Vi har hyret inn Multiconsult som skal undersøke både grunnmessige og bygningsmessige forhold, sier Huseby.
Lageret består av 3,5 meter lange rør i karbonstål, med en diameter på om lag 30 cm. Disse står på en støpt såle som er innkapslet i betong, under bakkenivå.
Det moderne lageret, som kalles brønnhuset, er sikrere enn lageret for historisk brensel, siden det er betongkonstruksjon rundt hver enkelt posisjon, og ikke kun betongsåle i bunnen av lageret.
Brenselet som lagres der er oksidbrensel og kommer hovedsakelig fra Jeep II-reaktoren. Brenselet er stabilt, til forskjell fra det metalliske, selvantennelige brenselet i det historiske brenselslageret.
Ife anslår vannmengden som ble funnet til noen liter i enkelte av brønnene.
Les også: Nordmenn utvikler batterier som kan lades 1000 ganger raskere
Vedgår dårlige rutiner
Etter at det ble funnet vann i lageret for historisk brensel, har Ife boret under lageret for å lete etter radioaktivitet. De har så langt ikke funnet økte verdier av radioaktivitet. Nå skal de også bore for å kartlegge grunnforholdene under det nyere lageret.
Huseby sier Ife nå sjekker tilstanden og rutinene ved alle instituttets anlegg for å sikre at de oppdager eventuelle lignende forhold i fremtiden.
– Når dere innfører nye rutiner, innebærer det at de gamle har vært for dårlige?
– Det er vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn det. Vi må erkjenne at det at vi ikke har oppdaget dette før nå, innebærer at vi ikke har hatt gode nok rutiner for å overvåke tilstanden ved lageret, sier Huseby.
– Hvorfor undersøkte dere ikke tilstanden ved lageret på eget initiativ, slik Bellona etterlyser?
– Vi har ikke hatt gode nok rutiner. Nå skal vi ha en full gjennomgang av både tilstanden til og rutinene ved anleggene våre, sier Huseby.
Jobber med sikkerhetskulturen
– Bellona hevder at hele sikkerhetsforståelsen mangler ved Ife på Kjeller, og ser dette også i lys av at dere ikke har klart å lukke alle avvikene ved reaktoren. Er sikkerhetskulturen her totalt sviktende?
– Det vil jeg ikke si. Ife har gjort veldig mye siden Strålevernet fant og påpekte manglene i ett av sine tilsyn. De fleste av disse avvikene er nå lukket. Vi fortsetter å forbedre oss, sikkerhetskultur er noe man må jobbe med hele tiden. Denne saken aktualiserer det, og vi skal derfor se på rutinene på nytt, sier Huseby.
Statens strålevern skal ha et møte med Ife saken fredag, og har krevd at Ife lager en rapport om lagerets tilstand innen 31. mai.
